- På bortebane - 02.11.2006
- Afghanere i Norge - 02.11.2006
- Redsel blant afghanerne må ta slutt - 19.10.2006
I siste nummer av Utrop redegjøres det for den viktige debatten som har oppstått i ulike innvandrermiljøer etter sommerens eksempler på hatvold mot homofile. Noen har oppfattet meg dithen at jeg påstår at dette er noe som kun angår Islam og muslimer. Slik jeg oppfatter det er dette imidlertid ikke først og fremst et religiøst spørsmål, men et spørsmål om kulturbaserte fordommer som trives vel så godt i for eksempel machoidretter som fotball, i militæret og i skolegården uavhengig av etnisk og religiøs tilhørighet. Det er i og for seg symptomatisk at debatten igjen dreier seg om menn som er glade i andre menn og at eksemplene med vold mot lesbiske ennå ikke har kommet frem. Det illustrerer mitt hovedpoeng; At episodene har sin bakgrunn i reaksjonær kjønnstenkning som skaper en kulturkonflikt, på samme vis som i kristenkonservative miljøer eller i fotballagets garderobe for den saks skyld.
Jeg synes det er svært gledelig at debatten nå er i gang og at det kun er et mindretall som har gått i skyttergravene. Jeg har håp om de moderate kreftene vi nå ser uttale seg også når frem. Ulike former for mannssjåvinistiske kulturer legger grobunn for fordommer mot kvinner og parallelt homofile som per definisjon ikke er å regne som ”ordentlige menn”. Dette fører i ytterste konsekvens til vold og overgrep.
Men på mange måter ligger den debatten vi nå ser nå titalls år tilbake sammenliknet med den debatten som har blitt ført ellers i det offentlige rom. Denne debatten og konfrontasjonen av mennesker med fordommer har medført at vi har fått en partnerskapslov og at flertallet av Norges befolkning nå har et positivt syn på homofile. Dette har ikke kommet av seg selv og utgjør også bakgrunnen for at jeg har konfrontert en del muslimske lederes unnfallenhet og taushet, på samme måte som jeg gjennom år har utfordret andre mennesker som f.eks. med Bibelvers i hånd har oppfordret til menneskerettighetsbrudd. Islam har ikke monopol på religiøse mørkemenn, dem finner vi i de fleste religioner. Religion er heller ikke en alenevirkende faktor, men i totalbildet er det ikke uinteressant at imamer gjør alt de kan for å usynliggjøre og undertrykke homofili i egne miljøer, ved å benekte at det finnes homofile muslimer.
Denne tausheten fungerer i og med at homofile muslimer ikke tør å stå frem. Kirkens mulighet til å gjøre det samme er sterkt redusert etter sterkt påtrykk utenfra OG innenfra. Det hjelper heller ikke mye med halvhjertede uttalelser fra minoritetsorganisasjoner.
Vold mot homofile er ikke noe nytt. Etniske nordmenn står for størstedelen av den. Mange homofile orker ikke å anmelde, så mørketallene er betydelige.
Og verken vold eller trakassering er til nå blitt registrert som hatkriminalitet hos politiet. Justisdepartementet har til slutt bedt politiet om registrere slike overgrep som hatkriminalitet samt varsler strengere straffer for denne type handlinger. Da får vi en felles forståelse av hvem som begår denne type krimininalitet med sikte på å iverksette nødvendige tiltak, samtidig som muligheten til å ansvarliggjøre enkeltpersonene som begår vold øker. Disse tiltakene kan gjennomføres raskt. Å endre ulike kulturs kjønnsideologier er mer utfordrende. At man nå begynner å snakke om utfordringene er et lite, men viktig skritt på veien. Så lenge det ikke blir med det.
