Antallet utenlandske elever er rundt 10 prosent høyere enn i fjor, viser de foreløpige tallene for folkehøgskolene. Men til tross for denne økningen, er det bare rundt fire prosent av de omlag 6000 folkehøgskoleelevene som er utlendinger.
Antallet er også langt mindre, under halvparten, av det som er ”kvoten” når det gjelder utenlandske folkehøgskoleelever.
–Vi har aldri vært i nærheten av kvoten på 500 utenlandske elever, opplyser leder av Informasjonskontoret for folkehøgskolene, Øyvind Brandt. Han slår fast at dette skyldes UDIs visumbehandling. –UDI er en flaskehals. Her vurderes det som heter ”returforutsetninger”, forklarer han.
Rektor Øyvind Mjelva ved Elverum folkehøgskole opplyser til Utrop at skolen i år bare venter på én visumbehandling i UDI. Tidligere år har saksbehandlingstiden på visumsøknadene vært et problem for skolen. Men i år har behandlingen av visumsøknader fra Iran, Tyrkia og Namibia gått greit. Bare en elev fra Sudan venter fortsatt på svar, men denne søknaden ble ikke sendt inn før 20.juli.
Til Jeløy folkehøgskole i Moss, som eies av Frelsesarmeen, søkte 18 utenlandske personer om å bli tatt opp som elever i år. Flere av søkerne fra India og Kina fikk imidlertid avslag på visumsøknadene. Skolen har derfor registrert ni utenlandske elever fra Burma, India, Hellas og Kina.
Minnefond for
å styrke bånd
På folkehøgskolene får man kost og losji i tillegg til undervisningen, og mange av retningene innebærer studieturer og opphold i utlandet. Prisen for å gå på folkehøgskole er derfor nokså høy, mellom 45.000 og 85.000 kroner i året. De norske elevene kan få stipend og lån fra Statens lånekasse for utdanning for å gå på folkehøgskole, men det kan ikke utenlandske elever. De må ha studert i Norge i flere år før de kvalifiserer til å søke lån i Lånekassen.
– Mange av de utenlandske folkehøgskoleelevene har kontakter i Norge som betaler skolepengene for dem, opplyser Mette Karin Kallevik ved Jeløy Folkehøgskole. Det finnes også et minnefond som finansierer oppholdet for minst 20 utenlandske folkehøgskoleelever hvert år. Minnefondet ble opprettet 8.mai 1970 for å styrke bånd mellom folk fra ulike land. Nå er det bare noen få år igjen før fondet er brukt opp. Det er ulike land som får glede av det hvert år, om to år er det ungdom i India.
Totalt er det 77 folkehøgskoler i Norge, 47 av dem er frilynte, mens 30 er kristne. Disse skolene er myntet på ungdom som er ferdig med grunnskolen.
Folkehøgskolene har hele 300 ulike studieretninger, og mange av skolene har egne linjer for utlendinger som vil lære seg norsk. Ved Haugtun folkehøgskole på Rolvsøy tilbys studieretningen ”Norsk, kultur og samfunn”.
– Det er et intenst norskopplegg som i år har elever fra India, Bolivia, Canada, Burma, Afghanistan og Somalia, opplyser lærer Henning Bakkene.
