I påvente av

Å si det på norsk
Latest posts by Å si det på norsk (see all)

Glem gjengene som skyter hverandre på åpne gater og skaper frykt, foreldre med innvandrerbakgrunn som rettmessig mottar kontantstøtte, glem barn av innvandrere som kan lite norsk når de begynner på norsk skole. Glem også de såkalt innvandrerforeldre som sender sine barn på engelskspråklige skoler i utlandet for å gi barna større muligheter på utdannings- og arbeidsmarkedet i en stadig økende globalisert verden.

Vi kan også glemme Munchs kjente malerier “Madonna” og “Skrik” som er kommet til rette eller strømforbruk som har nådd nye høyder og prisene som vil øke kraftig. Det er også lite en kan gjøre med bilveier i Norge som er i meget dårlig stand og bevilgningene som er halvert når det gjelder vedlikehold av disse. Fattigdomsbekjempelse skrider frem i skilpadde fart og det samme gjør barnehageutbyggingen. Utsiktene til innføring av skolemat er også blitt mikroskopisk, barna må nøye seg med frukt og grønt. Hvordan svenskene klarer å få til det meste av velferdsordninger til beste for barna, med verre inntekter enn Norge må være en gåte for finansministeren i Norge. Vi kan også glemme at Norge er, i følge FN, det beste land å leve i. Det er danskene som nå viser seg å være mest lykkelige. Nordmennene er på femtende plass.

Det er ingenting som kan gjøres med NRKs kåring – ved hjelp av folkeavstemning – av århundrets nordmann, som ble 2.generasjonsinnvandrer, Kong Olav 5. De aller fleste i Norge var enige om at det var en verdig vinner. Ei heller har noen klart å hindre at finansmannen Kjell Inge Røkke med tvilsom forretningsmoral fikk tildelt Peer Gynt-statuetten fra det norske stortinget. Milliardæren føler seg ydmyk og rørt og satte umåtelig stor pris for å bli beæret for å ha markert seg positivt med samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Mannen som knyttes til den beryktede fangeleiren på Guantanamo på Cuba. Et datterselskap til Røkkes Aker Kværner har vært med på både byggevirksomhet og har tjent penger på en rekke tjenester ved basen hvor fangene ble hyppig torturert. Røkke har således bidratt til å legitimere tortur mot fanger og brudd på menneskerettighetene. Til og med USAs rettsvesen har erklært basen som ulovlig, dvs. å holde fangene der uten rettergang og dom.

Det viktigste som kan gjøres noe med, er Tommy Sharif, bildekkhøvding som nærmest over natta har etablert seg som ekspert på integreringspolitikk i landet. Millionæren er den nye mediayndlingen som i sommer ville gi Mullah Krekar en halv million kroner hvis han forlater Norge. Sharif vil ikke at norske politikere og rettsvesen skulle plages mer av Krekar. Nå vil han at vi alle skal tenke på de som er på den andre siden. Altså mer på de stakkars de etnisk norske som ikke får seg jobb og ikke noe særlig på de innvandrere som holdes utenfor arbeidslivet. Det er som søt musikk i ørene til Viggo Johansen i redaksjon1 og for FrP. Fra før av har vi komiker Shaban Rehman som av mainstream media er erklært både som ekspert på islam, muslimer, innvandrere og selvsagt på den norske integreringspolitikken. Med dette har både innvandrere, norske mainstream media og populistiske politikere fått to personer som nærmest kan si hva som helst for å blidgjøre alle i landet som passivt er skeptiske til, eller aktivt er motstandere av alle mennesker som ikke ser ut som flertallet, og har annerledes tro enn flertallet. Nå vil det bli lettere for både populistiske politikere og tankeløse journalister å boltre seg i integrerings- og inkluderingsjournalistikk… og snart får Sharifen, i likhet med Rehman, Fritt ord-Pris også.

Heldigvis er NOKAS-saken i gang, det er ikke lenge til statsbudsjettet legges frem og vi kan snakke om andre ting…?