Mediene var svært begeistret over den første NorSom rapporten, så du det på nettsiden vår? spør Hassan Omar i Norsk somalisk selvhjelpsorganisasjon. –Det var første gangen somaliere hadde skrevet en rapport. Omar, som er tolk og miljøarbeider i Sunndal kommune og har en bachelor i informasjon og samfunnskontakt, flirer. Da Mustafa Haid i den internasjonale barnerettighetsorganisasjonen Child Welfare Society of Somalia begynte å oppsøke somalisk ungdom ved Akerselva, måtte det først klargjøres for politiet at de ikke var langere som skulle utnytte ungdommen. Haid smiler litt oppgitt. Historiker og lærer Ali Jama, som har vært tilknyttet uteseksjonen i 12 år og nå jobber i psykiatrien er mer tydelig opprørt. – Hvorfor jobber nordmenn? spør han og svarer: – Én viktig årsak er status, en annen er at man kan ta opp lån. Jeg får ingen av delene. Når jeg kommer med en av klientene mine på sosialkontoret tror de at jeg er klienten. Og jeg kan ikke ta opp lån fordi jeg ikke har noen å garantere for meg. I Norge er det ikke stor forskjell på å være sosialklient og å arbeide, man blir stort sett vurdert på samme måte. I England, der jeg har bodd i to år, ser man helt annerledes på somaliere som jobber og somaliere på trygd, sier Jama. Mange somaliere er opptatt av de mange positive hendelsene i somalisk miljø som ikke belyses i media. – Det er for eksempel svært mange kvinner som starter egne bedrifter. Både somaliere og nordmenn kunne ha godt av å høre mer om dette, sier Omar.
Tenker kriminell
Et internettsøk på somaliere i Norge gir begredelige resultater. Helhetsbildet man sitter igjen med er at de scorer lavt på leverkårsundersøkelser, faller gjennom i skolesystemet, er psykisk ustabile, bruker khat (narkotisk stoff, red.anm.) og er utsatt for kriminelle miljøer. Kan det tenkes at mediedekningen er en del av problemet? Jama er uten tvil. – Når folk ser meg tenker de kriminell. Hele tiden hører vi at alle somaliere går på sosialhjelp. Jeg har jobbet og studert hele tiden jeg har vært her. Jeg gikk på sosialhjelp én gang, i 1988, i åtte måneder da jeg kom til Norge. Det er ingen positiv tilbakemelding å få. Jama har et karakterfast og sterkt ansikt, og utstråler en empatisk og ”no–nonsense” holdning på samme tid. – Til den somaliske ungdommen jeg møter gjennom uteseksjonen sier jeg alltid at de må ta en utdannelse. Hvis du oppfyller din plikt, kan ingen diskriminere deg. De to ordene er svært viktige for meg, sier Jama. Jama er den første til å innrømme at det ikke er noen spøk å være somalier i Norge. Den selvsikre stemmen hans har et snev av skjelving av og til. – Det går ikke en dag uten at man hører noe negativt. For eksempel uttalte toppsjefen ved Grünerløkka arbeidskontor at somaliere ikke vil jobbe. Virkeligheten er en helt annen. Jeg kan vise fram svært mange som jobber. Det ble nesten for mye for meg. Etter å ha jobbet her i 14 år, flyttet jeg til England i 1991 og ble der i to år. Jeg kjenner i dag kun én av ti somaliere i Oslo fordi alle mine gamle venner som kom til Norge på 80–tallet flyttet til utlandet, hovedsakelig England og Danmark, fordi det var vanskelig å få jobb her, sier Jama. Tall fra SSB viser at 22 prosent av dem som kom i 1991 hadde flyttet fra Norge innen 1999. – Utflytningen er et stort problem for samfunnet her. Det blir en mangel på somaliske rollemodeller som kunne vært etablert i det norske samfunnet. I England og USA gjør somaliere det svært bra, sier Jama. De fleste somaliere som bor i Norge i dag kom på 90–tallet. En høy andel er unge. I 2003 var 40 prosent under 18 år. 28,8 prosent av somaliere bodde i 2004 i hushold med kun en forelder, hovedsakelig mødre. Jama stiller spørsmål til sysselsettingsfokuset i debatten om somaliere i Norge. – Hva slags arbeidskraft forventes? Systemet må ha et tilbud. Det norske systemet må ha tålmodighet. Dette er arbeidskraft for Norges framtid. Det er også svært mange enslige mødre. En mor med syv barn har sikkert nok å gjøre, sier han.
Lærer at
somaliere er ok
Også Alasow Abdirazak, en av to ansatte ved det somaliske ungdomssenteret Riyo Rajo, er oppgitt over medieomtalen. Abdirazak kom som enslig mindreårig til Norge og arbeider nå med utsatt somalisk ungdom, hvor mange kom alene eller med én forelder til Norge. Han har et vennlig ansikt. Til tross for den lett bekymrede minen ser det alltid ut som om han er i ferd med å smile selv om han sjelden gjør det. Det er mye å gjøre og flere ganger sier han at faren for å bli utbrent er stor.
– Vi er interessert i alle som kan hjelpe og komme med løsninger, men hvis folk bare vil bidra til enda mer stigmatisering kan de bare la det være. Jeg mener, nok er nok, sier han. At mange unge somaliere er utsatt mener han er gammelt nytt. Han etterlyser handling framfor kartlegging og negativ medieomtale. – I fjor ringte ni forskere meg som forsket på akkurat samme tema. Ni forskere! Kan de ikke heller ansette to personer som finner løsninger?, spør han og sperrer opp øynene i vantro.
– Somalisk ungdom kommer fra borgerkrig og møter kritikk når det de trenger er støtte, sier Jama. – Ungdom ser somaliere med høy utdanning kjøre taxi og lurer på hva som er vitsen med å utdanne seg. Man må endre holdninger hos de som arbeider med somaliere. De er påvirket av all negativ medieomtale. Politikere må og på banen hvis ikke kan man få problemer med kriminalitet i framtida, mener Omar. Riyo Rajo betyr drøm og håp og ble startet av to somaliske ungdomsorganisasjoner. Mange av ungdommene har et dårlig selvbilde, forteller 18 år gamle Hamdi Ali, frivillig ved senteret. Hun sier at en viktig del av senterets arbeid er å motivere ungdom til å ikke gi opp jobbjakten og å kunne takle avslag uten å se på det som diskriminering. På senterets mediekvelder lærer ungdommen at det faktisk kan være bra å være somalier. – På grunn av alt det negative som skrives i media, ønsker ungdommen å være minst mulig somalier. Flink ungdom pleier å bli sett på som lite somalisk. De føler seg flaue og skamfulle over alt de leser om somaliske miljøer, sier Ali.
Spørsmålet opplyser, ikke svaret
Hamdi Ali setter stor pris på somalisk gjestfrihet, familieverdier, musikk, dans og språk. Hun framhever også engasjementet blant mye somalisk ungdom. Selv ligner hun en dronning der hun sitter på en høy krakk og forklarer med sin rolige veltalenhet. De velskårne ansiktstrekkene er omkranset av et løstsittende hodesjal med striper i gull som matcher vesken og skoene. Hun svarer høflig, men ikke overveies engasjert, på spørsmål om årsaken til at mye somalisk ungdom faller utenfor. Når hun blir spurt om media, er hun atskillig mer på gli. – Mediene er gode på å få fram ungdomskriminalitet. Men det skjer veldig mye positivt, mye somalisk ungdom er flinke til å lage aktiviteter for andre. Når medier snakker med ungdommer om ting, uttaler de seg om negative temaer fordi det er det de får spørsmål om. Hvis de hadde spurt om noe positivt, hadde de fått andre svar, sier Ali.
Overkjøring
Jama opplevde å se sin 12 år gamle datter bli intervjuet om omskjæring på TV2 nyhetene uten å ha fått foreldrenes samtykke. Datteren ble intervjuet i forbindelse med et skolebesøk fra familiedepartementet om omskjæring. – De fulgte ikke loven om samtykke, viste ingen respekt. Jenta mi kom hjem fra skolen i et merkelig humør. Hun virket svært opprørt. Hun hadde aldri hørt om omskjæring og var livredd for å bli omskjært. Jeg har vært imot omskjæring siden 1986. Norge bruker ni millioner på omskjæringsprosjektet. De går fram på gal måte. Det er svært stigmatiserende. I England har de et 20–årsperspektiv på samme prosjekt fra FN. Her er det en overkjøring fra myndighetenes side, sier Jama som mener media ikke lenger er riktig sted å ta opp problematikk på. Ingen av kildene legger skjul på utfordringene man står ovenfor i enkelte somaliske miljøer. Det er den utelukkende negative og generaliserende mediedekning de reagerer på. – Når en somalier gjør noe galt, anses det som det normale, sier Omar. – Folk bør vite fakta. Men man må ikke skjære alle over én kam hver gang det skjer noe negativt. Det går en grense når andre folk får lov til å uttale seg. Når for eksempel en person høyt oppe i Aetat systemet uttaler at somaliere er late, vekker det mye oppsikt. Folk tenker automatisk at det slike personer sier er riktig. På den annen side har mediene en tendens til å plukke opp tilfeldige somaliere for å uttale seg om saker i stedet for å oppsøke somaliere med ekspertise om det aktuelle temaet, sier Ali.
Stor (elendighets)business
– Man må skille mellom problemer og krisemaksimering, sier Jama. I sin kontakt med Eika–ungdom (belasted miljø ved Akerselva. Red.anm.)opplever han at kun tre av ti er somaliere. – Når andre sier 100 prosent av dem som vanker der er somalisk ungdom, er dette svært skadelig for framtidsutsiktene til dyktig somalisk ungdom, sier Jama. Han skisserer opp en paradoksal løsning på sysselsettingsproblematikken. Fordi det har blitt stadig vanskeligere å få jobb de siste årene, mener han at mange somaliere skaffer seg prosjektmidler og dermed jobb ved å delta i overdrivelsen av problemer. – I går ringte Østlandssendingen meg. De ville jeg skulle si at alle unge somaliske jenter bruker khat. Jeg kan ikke si dette, det er ikke sant. For tiden søker 15–20 somaliske organisasjoner om midler til et khatprosjekt. For å få midler er de avhengige av å overdrive problematikken. Det er greit at de trenger jobb, men det skader mine barn når de skal søke. Den ene datteren min studerer for eksempel juss, sier Jama.
Hva bør media
sette søkelys på?
Jama mener mediene bør sette fokus på diskriminering på boligmarkedet. – Dette er det største problemet. Nesten hver eneste dag får jeg henvendelser fra 10 personer som ikke får bolig. Hovedårsaken er hva massemediene skriver om stoff og kriminalitet. Hvis én person finner bolig, sover venner der, opptil ti personer i ett rom leid av én person. Hvis huseieren oppdager det, mister leietakeren rommet. Så lenge man må sove hos ulike venner kan man ikke forvente at de er på jobb eller går på kurs. Privatmarkedet aksepterer ikke garanti mens sosialkontoret ikke gir penger til bolig. Akkurat nå kjenner jeg syv barnefamilier som ikke har et sted å bo. Jeg kjenner folk som ikke har spist tre måltider en hel dag. Når jeg hører at Norge er det rikeste landet i verden bare ler jeg. Det blir mye jobb på fritida. Det er ikke lett å bare si ”ha det” når folk ringer, sier Jama. Omar etterlyser positive historier. – Jeg kjenner kommunale arbeidere som jobber med somaliere som er lei av negative mediehistorier, de ønsker å høre om noe annet nå, om noe bra, sier han. Omar har utforsket somaliske unge og barns forhold i Norge og mener at rollemodeller er svært viktig i det somaliske miljøet, og forklarer det med at muntlig kultur og sosialt samvær medfører at virkningen av hva andre gjør er stor. – Ungdommen trenger å høre om somaliere som gjør det bra. Det finnes mange positive temaer man kan skrive om. Jeg kan lage en liste så kan vi skrive sammen, sier Omar.
