Indisk dans på Stovner

Ny i Oslo
Latest posts by Ny i Oslo (see all)

Nylig ble jeg spurt av en i Utrop redaksjonen om hvilket år som er Ibsen-året, om det var 2005 eller 2006. Vet ikke innvandrere at dette året vi er inne i er 100-årsdagen for Henrik Ibsens død? Jeg antar at til og med en første klassing vet det. Ja, kanskje til og med barnehageunger vet såpass. Det skal mye til for å gå glipp av Ibsen i år.

Da jeg gikk på videregående hadde jeg særemne om Henrik Ibsen, og jeg har i den forbindelse både lest manuset til Et Dukkehjem og sett det oppsatt på en scene. Her om dagen skulle jeg se en ny versjon, en indisk danseversjon, uten en eneste bit dialog. Jeg likte svært godt Bollywood Ibsen-stykket ”Fruen fra det indiske hav”, og tenkte at dette ville bli noe lignende. (Da visste jeg riktignok ikke at dette stykket kun var dansenumre.)

Forestillingen jeg skulle se var en ekstraforestilling. Spillestedet var en liten kjeller på Stovner med minimalt med plass og altfor mange folk. Rommet var ikke en teatersal, det minnet mer om et bingolokale, og jeg er sikker på at hadde bakmennene eller kvinnene prøvd litt hardere, hadde de funnet et mer egnet sted. For salen trakk helhetsinntrykket betraktelig ned. Mange måtte stå under forestillingen.

Jeg har selv drevet en del med teater, men har aldri i løpet av mine åtte år innen amatørteaterfaget spilt på lignende sted. Stedene jeg har spilt på (og jeg har spilt på mange lugubre steder) virket som Nationaltheatret i forhold til salen på Stovner. Og det var på selveste Nationaltheatret stykket ble vist i begynnelsen av september. Litt av en nedtur for skuespillere å spille på et slikt lokale i Stovner. Gulvet var flatt, så de som satt på rad tre og bakover kunne knapt se noen ting. De provisoriske klappstolene ble også en smertefull opplevelse. Allerede nå var jeg litt skuffet, og stykket hadde ikke engang begynt.

En stor grunn til at jeg ville se dette stykket var hovedrolleinnehaveren Lavleen Kaur, som også spilte i Fruen fra det indiske hav. Lavleen var som alltid like vakker, og like flink til å bruke ansiktet. Hun er en god skuespillerinne, men uten dialogen ble det hele kjedelig for meg. Jeg klarte ikke nyte dansingen fordi jeg knapt så noe over de store hodene foran meg. Det lille jeg så minnet ikke om Et dukkehjem. Det dårlige lokalet, ingen scene, dårlig plass, ingen scenografi, fikk det hele til å virke amatøraktig. Lavleen spilte Nora, og det var omtrent den eneste rollefiguren jeg kunne kjenne igjen. De andre bare var der og danset rundt omkring, rev i stykker noe papir, og prøvde å late som om det ikke var flaut å spille i et gammelt bingolokale.

Klassisk indisk dans har jeg sett lite av tidligere, så det var greit å få kjennskap til hva det går ut på. Om det ga meg lyst til å se mer, det er jeg usikker på. Jeg vil heller se en vanlig versjon av Et Dukkehjem, men gjerne med Lavleen Kaur i hovedrollen.