– Generelt fungerer fokusbarna (de som er fulgt opp spesielt) bedre både språklig, faglig og sosialt enn mange andre minoritetsspråklige barn, sier assisterende rektor Tove Væting ved Linderud skole som understreker at hun bare uttaler seg om de prosjektbarna som går på denne skolen.
– Ingen av disse barna har fått enkeltvedtak om særskilt norskundervisning.
Hun utdyper og forteller at disse elevene har god fortellerkompetanse og klarer å holde på andre barns oppmerksomhet selv om de noen ganger strever for å finne de riktige ordene.
– De er vant til å lytte og høre på andre. Det kan virke som systematisk språkopplæring har hatt effekt på motivasjonen for læring.
Men siden fokusbarna klarer seg så bra, har det også ført til mye undring og refleksjon hos Væting og lærerstaben. Væting presenterer det hun kaller et hjertesukk.
– Er det disse barna vi skal fokusere på når de klarer seg så bra? Det er stor forskjell mellom disse barna og andre tospråklige barn – barn med liten eller ingen tid i barnehage. På et møte med politikere i januar 2005 sa jeg da også at alle femåringer burde få et obligatorisk språkkurs før de begynner på skolen.
Tospråklige lærere
Hvordan har det gått med skolens oppfølging av språkgruppene fra barnehagene? Væting forklarer at rammevilkårene i barnehagene og på skolen er forskjellige i dette prosjektet. I barnehagene ble det spesielt fokusert på fokusbarna, men på skolen benyttes metodikken i forhold til hele barnegruppen. I bydelen kan muligens den tospråklige voksne benyttes i forhold til barn med likt morsmål i forskjellige barnehager.
– Her på skolen er det 43 språk, tamilsk er den største språkgruppen. I den grad det har vært mulig har vi likevel hatt med tospråklige lærere i prosjektet. Det sier seg selv at vi kan ikke ha tospråklige lærere på alle 43 språk. Vi har en tamil, en urdu, og vi har en tospråklig arabisk skoleassistent.
Væting skulle gjerne hatt flere tospråklige lærere enn de har i dag. Men det er avhengig av elevsammensetningen. Når elevene kommer fra “for mange” ulike land er det i praksis vanskelig å få det til. Hun gjør også oppmerksom på at skolen ikke har fått noen flere ressurser på grunn av prosjektet.
– Vi har utlyst stillinger som tospråklig kontaktlærer. Få har søkt. Det kan tyde på at det muligens ikke er så mange tospråklige lærere med godkjent utdannelse.
“Lær meg norsk før skolestart” startet i 2001, og Linderud skole mottok noen av de første barna i prosjektet som førsteklassinger høsten 2002 og de siste høsten 2005.
Prosjektet har jobbet med et kartleggingsverktøy til bruk i barnehagen og 1.–4. klasse i skolen. Den endelige versjonen av kartleggingsverktøyet er nå klart og skal inn i skolens ressursperm som Utdanningsetaten har sendt alle skoler i Oslo.
Språkstimulering
– Dette prosjektet har satt økt fokus på språkstimulering. Det har blitt økt bevissthet om dette. Med så mange barn med ulik bakgrunn og kultur er det viktig å skape felles arenaer. Noen mødre har kanskje vært hjemme med barnet før det begynte på skolen, sier Væting.
– Vi ser at eventyr og fortellinger er limet som holder de ulike delene sammen. Elevene leker med konkretene (figurene, red.anm.) i eventyret og bruker dem i nye sammenhenger. Det vitner om språkkompetanse.
På Linderud skole har de vært på fortellerkurs med profesjonelle fortellere og også ansatt en profesjonell forteller. Hun forteller til alle elevgrupper på alle trinn, fra 1.–10.
– I Kunnskapsløftet (læreplanen s om gjelder fra høsten 2006) er muntlig kompetanse vektlagt.
På Linderud skole er de opptatt av å profilere tospråklige elever som flinke elever, de skal være gode etniske forbilder. Tove Væting er da også svært fornøyd når hun forteller meg at noen av disse har gjort det bedre enn etnisk norske elever på avsluttende eksamen, både muntlig og skriftlig.
