- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
Atter igjen viser det seg at et lovforslag basert på Human Rights Service (HRS) sin ”kunnskap” om muslimske kvinners rett eller rettere sagt manglende rett til skilsmisse endte med hastverksarbeid. I 2003 ble det levert et privat lovforslag i Stortinget, som var ment å skulle bedre muslimske kvinners tilgang til skilsmisse. Nå viser forskning at den juridiske argumentasjonen for lovforslaget er sviktende.
Manipulasjon med tall, manipulasjon med klientene og forvrengning av fakta er blant anklagene som er rettet om HRS. I samtlige av rapportene utgitt av HRS er det oppdaget mangler, feil eller forvrengning av fakta. Og mistanken om en skjult ”agenda” har ligget og ulmet lenge, men så skrev Hege Storhaug en bok og bekreftet hva slags frykt hun sitter med: nemlig frykten for muslimsk flertall og dermed ønsket om å begrense innvandringen. Med en slik agenda er det ikke rart at vi får såkalte forskningsrapporter som nå viser seg å være subjektive. Det er viktig å advare mot slike rapporter fra politiske interesseorganisasjoner.
Men ekstreme holdninger til muslimer og innvandring må ikke legge lokk på en viktig debatt som handler om lik rett til alle, uansett kjønn, etnisk bakgrunn og legning. Patrialske samfunnsstrukturer som forsterker tvang i nære relasjoner kan føre til vold mot barn og kvinner. Tvangsekteskap kan være èn av mange overgrep mot kvinner og barn. En mann som har makt over kvinnen har mye makt, og det betyr at hun må oppgi alle sine ønsker og behov. Det er derfor viktig å arbeide for å bedre likestilling mellom kjønn for å kunne bekjempe kvinneundertrykkelse. Denne undertrykkelsen, i mer eller mindre grad og i bevisste eller ubevisste former finnes blant alle land, også i Norge.
Arbeid for likestilling er en utfordring, og argumentasjon om at bruk av utradisjonelle metoder kan forsvares til tider må sees i sammenheng med at uskyldige rammes av slike metoder ved at de hindres andre rettigheter.
Det som har skjedd i en likestillingsdebatt som omhandler minoritetskvinner er en total mangel på fokuset på dem det gjelder, nemlig kvinner. Hva de selv trenger av hjelp eller muligheter når ønsket om skilsmisse oppstår er en vesentlig faktor. Kvinnene i en undersøkelse fortalte om den lange veien frem til den norske skilsmissen. Også de kvinnene Utrop intervjuet, forteller om et problematisk møte med sosialkontoret, barnevern og manglende hjelpeapparat i skilsmisseprosessen. Og her sliter kvinnene uansett etnisk bakgrunn.
