- Å si det på norsk - 05.10.2006
Moter er et merkelig fenomen og noe som vi vanligvis forbinder med klær og klesstil. Men i realiteten består vår hverdag mer eller mindre av det som er på moten.
Et hverdagslig motepreget fenomen er språket. Det er merkelig hvordan noen ord blir på moten og som brukes i hytt og pine for å betegne svært forskjellige fenomener og handlinger. Et slikt ord i dag er terror(isme). På den andre siden kan vi si at noen ord i dag ikke er på moten, som for eksempel opprørsbevegelse, frigjøringsbevegelse, og motstandsbevegelse. Det meste av handlinger som en misliker ser det ut som i dag kommer inn under terrorisme.
Hysteri er i gang. For noen uker siden arresterte politiet i Norge fire personer anklaget for å planlegge terrorisme mot ambassadebygg tilhørende USA og Israel. Noen av dem er mistenkt for å skyte mot synagogen i Oslo. Men vi vet fortsatt ikke hva de fire hadde tenkt å gjøre mot ambassadebyggene. Vi vet fortsatt ikke hva de fire planla.
Det er første sak etter den nye antiterrorloven i Norge, og politiet har nå overlatt saken til PST og muligheten for offentligheten, om noen skulle ønske å vite hva de fire faktisk planla eller tenkte å planlegge, er blitt enda mindre. De fire ble arrestert etter gamle metoder à Gestapo og Stasi; hemmelig avlytting, som ble tillatt i Norge i fjor. Forberedelse til terrorhandlinger, ifølge den nye loven mot terrorisme i Norge, er straffbart.
Men hva med individers tanker, skal tenkte tanker som ikke settes ut i handlinger være straffbart? Hva innebærer det at politiet har skjellig grunn til mistanke? Hvem definerer det, og hvordan kommer politiet fram til at en handling betegnes som skjellig og andre ikke? PST kan nå manipulere og selektere informasjon som siles ut til offentligheten uten at vi har noen mulighet til å kontrollere om informasjonen er korrekt. Vi kan fremover risikere mye desinformasjon. For eksempel tok det flere år før vi fikk vite at president Bush løy om masseødeleggelsesvåpen som Irak angivelig hadde. Vi vet nå at mistanken fra Bush-administrasjonen om samarbeid som skulle ha funnet sted mellom presidenten i Irak, Saddam Hussein og lederen for Al-Qaeda, Osama Bin Laden var ukorrekt. Media ble rett og slett manipulert.
Terrorisme defineres vanligvis som noe som har til hensikt å bevisst skape frykt og ved konkrete handlinger ramme sivilbefolkningen. Hvis en legger til grunn en slik definisjon av terrorisme, innebærer det at enhver krig i dag som rammer sivile er å betrakte som terrorisme. Gjennom ordvalg signaliserer majoriteten sine forestillinger og holdninger om andre, det være seg jøder, muslimer eller homofile. Dermed blir ord og begreper ikke bare karakteristikk av andre og en selv, men uttrykk for egne holdninger. Agenter for dominante institusjoner i samfunnet, det være seg politiet, journalister eller politikere, kan ved hjelp av språklige redskaper formulere sitt syn på andre uten å risikere noe. Det har de makt til – definisjonsmakt.
Språklige kategorier er et produkt av hva som er på moten når det gjelder omtale av andre. Språket er verdiladet, og visse uttrykk i dag er ladet med referanser til terror(isme). Muslimer eller islam er trolig blant de mest brukte ord i den norske terrorismedebatten. Begrepet i dag er altså muslimsk terrorisme. Men hva tenker vi når noen bruker ord som kristenterrorisme, jødiskterrorisme eller hinduistiskterrorisme? Finnes det noe slikt mon tro?
