– Dermed er det svært få av de etablerte partiene som våger å gå inn for å opprette slike kriterier, sier Gérold Gaspard som jobber i Coordination et Initiatives pour et avec les Réfugiés et Étrangers (CIRE), en organisasjon som jobber for og med asylsøkere og papirløse. CIRE er en paraplyorganisasjon som består av 22 ulike belgiske organisasjoner, hvor alle de største landsorganisasjonene er med, både den sosialistiske, den katolske og den liberale. CIRE organiserer det fransktalende Belgia, men samarbeider tett med en søsterorganisasjon i den flamsktalende delen av landet.
– Dermed kan årsakene til avslag på én asylsøknad være årsaken til at en annen får innvilget oppholdet, fortsetter han. Dette mener han ikke er en rettsstat som Belgia verdig. – Behandlingen av en asylsøknad i Belgia kan ta opp til syv år, men den kan også være unnagjort på to, sier Gaspard. – Vi mener kriteriene for hvem som skal få bli, må stadfestes en gang for alle.
Lovlig opphold
etter tre år
For eksempel krever CIRE at lovlig opphold bør gis etter tre års opphold i Belgia. Opphold bør også invilges hvis søkeren lider av en sykdom han eller hun ikke kan få behandling for i opprinnelseslandet. Dessuten mener CIRE at enkeltpersoner og familier hvor en eller flere av familiemedlemmene er godt integrert i det belgiske samfunnet, for eksempel gjennom skole, arbeid, og vennenettverk også bør få varig oppholdstillatelse.
CIRE har drevet aktiv lobbyvirksomhet for dette kravet blant belgiske parlamentsmedlemmer. Organisasjonen har også krevd at det må opprettes en egen uavhengig kommisjon som skal behandle alle asylsøknader for å sikre størst mulig likhet i vurderingen.
– Uten resultat, slår Gaspard fast. Han legger optimistisk til at det er nytt parlamentsvalg i Belgia i 2007, – og da skal vi jobbe videre med denne
saken!
Politikernes redsel
Gaspard hevder at politikerne er redde for å gjennomføre dette til tross for at landet helt klart trenger en ny asylpolitikk basert på menneskerettslige prinsipper. – Men de ”ansvarlige” politikerne frykter at dette vil fungere som en stemmesanker for de høyreekstreme partiene som åpent spiller på belgiernes fremmedfrykt. Dette betyr at vi i Belgia er rede til å lukke øynene for at det begås åpenbare brudd på menneskelige rettigheter i landet vårt, hevder Gaspard videre.
– Det betyr et samfunn av mistro og mistenksomhet, et samfunn med lavere kvalitet for alle som bor i det. Det er ikke et samfunn jeg vil ha. For meg er det viktig å leve i et samfunn som er basert på menneskelige rettigheter, rettferdighet, toleranse og solidaritet. Det er derfor jeg jobber i CIRE, sier han med et smil.
CIRE jobber med asylsøkere og med såkalt ”papirløse”, altså folk uten lovlig opphold. Disse må klare seg på et vis. Stort sett er det bare det svarte arbeidsmarkedet som er åpent for dem. Her blir de grovt utnyttet og eksisterer fullstendig på arbeidsgiverens nåde. Samtidig må de skjule seg for myndighetene. – Hva slags liv er det? spør Gaspard.
Fagbevegelsen
tar ansvar
Han berømmer den belgiske fagbevegelsen for å ta tak i dette problemet fordi de stiller seg så utvetydig på den svakeste partens side.
– Fagbevegelsen ser at folk presses til å jobbe for en slikk og ingenting, så lite som 25 cent i timen (NOK 2.50) har vi sett tilfeller av. Fagbevegelsen ser at folk jobber i livsfarlige arbeidsmiljøer uten rett til beskyttelse og vi ser at de snytes for pensjonspenger og sykeforsikringsordninger. Dette slåss de mot med alle midler og forsøker å organisere både papirløse og asylsøkere. De er også dyktige til å mobilisere når vi skal arrangere demonstrasjoner og andre støttearrangementer, sier Gaspard.
Han legger til at fagbevegelsen for lengst har forstått at den også har en egeninteresse i å jobbe for asylsøkere og folk uten lovlig opphold. Det skruppelløse arbeidsgivere gjør mot dem er en svært grov form for sosial dumping og vil bidra til å undergrave det europeiske fagbevegelser har oppnådd gjennom mer enn hundre år innsats.
Leiligheter til
asylsøkere
CIRE har imidlertid flere jern i ilden enn bare å jobbe med lobbyvirksomhet og å arrangere demonstrasjoner. De jobber også direkte med – og for – integrering av innvandrere. Organisasjonen var den første til å tilby assylsøkere bolig i leiligheter fremfor på asylmottak. – Vi beviste at dette ikke var dyrere enn å plassere dem i mottak, forteller Gaspard, og samtidig trivdes beboerne vesentlig bedre. De opplevde også å bli bedre integrert i det belgiske samfunnet fordi de skapte seg et nettverk gjennom naboene, fortsetter han.
I tillegg driver senteret utstrakt tolketjeneste og tilbyr et ”nesten gratis” franskkurs til alle som ønsker det. – Det er blitt så populært at mange andre innflyttere også ønsker å bruke vårt tilbud, forteller Gaspard. I forlengelsen av dette kurset tilbyr CIRE også hjelp til aktiv integrering med jobbsøking, kompetansebygging og innføringskurs i belgisk samfunnssystemer og hva slags kulturer og hvilke regler som gjelder i arbeidslivet. – Og vi forteller dem hvilke rettigheter de har, sier Gaspard.
