- Bare litt, men ikke helt? - 19.10.2006
- Fra familiebesøk til ekteskap - 05.10.2006
- Når vokterne blir drapsmenn… - 21.09.2006
Det er snart to år siden jeg var på Sri Lanka. Det var en dag jeg ble invitert på middagsbesøk hos noen bekjente. De inviterte alle i familien, og det så ut til at det passet for alle å dra på middagsbesøk.
Den aktuelle dagen nærmet seg, og en dag før meldte mine foreldre avbud, men fordi vi ”ikke må miste ansikt” skulle jeg og min bror delta likevel. Denne familien kjente vi ikke så godt til fra før, men nå i det siste hadde de vist mye interesse i oss, vært på besøk hos oss og hatt mye kontakt med familien.
Da vi satte oss på stoler fikk vi se i familiens album. Det var mange av dem, kanskje syv eller åtte. Minstemann i huset, en jente på 10 år fortalte om hvem som var på bildene, mens mor korrigerte og la til fra kjøkkenet. Faren var ute, men han skulle være tilbake snart.
De andre døtrene var også i huset, men de sa ikke så mye. Det var bilder av jentene, fra de var små, bilder fra skoleavslutninger, bilder fra når de får premier eller priser etter skrivekonkurranser.
En av døtrene som kanskje var 18-19 år serverte oss te. Hun sa lite, så ikke på oss en gang, men så rett ned i gulvet og så gikk hun tilbake til kjøkkenet. Den andre datteren som også er rundt samme alder kom med kjeks, la det på bordet uten å se på oss, snudde seg og gikk tilbake til kjøkkenet.
Nå var det snart klart for maten. Jeg og min bror satte oss rundt bordet, faren kom inn døren, så han satt ved siden av meg. Det var blitt laget mange karrityper til risen. Vi snakket om alt fra livet i Norge til utdannelse, hva jentene studerte og stemningen ble veldig avslappet. Jentene begynte å snakke litt mer, og fortalte om hva de studerte og de kom til og med noen satiriske eller spydige kommentarer. Far hadde spist kjapt så han gikk tilbake til stua, og mor skulle hente et eller annet ute, så vi ble sittende alene med jentene. Det var for så vidt hyggelig og de så ut til å ha det bra i familien. Besøket gikk bra, og vi gikk hjem.
Etter kanskje en uke kom søsteren til bestemoren min og spurte hvordan det gikk med besøket. Hva synes du om de jentene, spurte hun. Er de ikke flinke? spurte hun retorisk. De lager jo mat, er utdannede og pliktoppfyllende, påpekte hun. Etter hvert skjønte jeg at det ikke bare var et tilfeldig besøk. Jeg skjønte nå hvordan man arrangerer ekteskap.
