- Gatevandrerne - 05.10.2006
- Tips til deg som er ny i Oslo - 21.09.2006
- Indisk dans på Stovner - 06.09.2006
Jeg ble stoppet her om dagen av en mann som ikke snakket norsk. Han var hvit i huden, men snakket kun gebrokken engelsk, og så ut til å være østeuropeisk. Han hadde med seg en blokk hvor det sto noen greier på norsk om fattige mennesker som trenger mat. Han sa at han selv ikke var trengende, men trengte støtte fra norske mennesker, og sa at jeg var rik og derfor måtte jeg donere penger.
Jeg har ikke noe imot å gi penger til et godt formål, men for å være helt ærlig, hvor vanskelig er det å stille seg opp på gata og trygle om penger? Hvem som helst kan gjøre det. Jeg visste ikke om han oppriktig drev med et godt formål. Jeg kjøper heller magasinet =Oslo eller gir noen kroner til frelsesarmeens soldater, enn å gi penger til formål og mennesker jeg ikke er sikker på. Det er mye svindel der ute.
Han ble veldig sur og nesten aggressiv, og da skjønte jeg at jeg hadde gjort det riktige, for maken til frekkhet. Ingen kan kreve at noen vil donere bort innholdet i lommeboken sin, men det trodde tydeligvis han, som sa “Du er rik fordi du bor i Norge.” Jeg er uenig, og mener at man ikke er automatisk rik selv om man bor i et av verdens rikeste land. Jeg mener at det er bra å gi penger til de som trenger det, men jeg vil at det skal foregå i kontrollerte former, og støtter derfor vanligvis ikke dem som går rundt og stopper meg midt på gaten med et budskap. Jeg hører gjerne på hva de har å si, men selv om jeg lytter, betyr ikke det at jeg har lovet dem noe som helst.
Selgerne av magasinet =Oslo gjør en kjempegod jobb, og dette er et veldig bra prosjekt. Magasinet koster 40 kroner, og det er egentlig ikke det at jeg er så interessert i selve produktet, men jeg vet at 20 kroner går til selgeren. “Hvorfor kunne jeg ikke bare gitt en uteligger 20 kroner?” spør kanskje du. Det gjør jeg jo faktisk også av og til, men da føler jeg at jeg ikke vet hva pengene går til. Kanskje jeg er naiv som tror at pengene jeg bruker på magasinet =Oslo går til mat og klær, og ikke til sprit og narkotika, men jeg liker å tro at magasinet =Oslo er den rette veien å gå når man skal gi penger.
Da jeg gikk på barneskolen hadde klassen min et fadderbarn i utlandet som vi hver måned sendte penger. Det var veldig lite penger egentlig, men der gutten kom fra var det en liten formue som kunne gi mat, rent vann og klær i en hel måned. Dette er også en smart måte å gi til de fattige.
Man gir til de fattige for å få bedre samvittighet, har jeg hørt, og jeg tror det er sant. Det blir som å slå to fluer i en smekk, den man gir til får penger til mat, mens giveren får en bedre selvfølelse.
Jeg har råd og vilje til å gi litt til dem som trenger det mer enn meg, og jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme, men jeg gir ikke til frekke gatevandrere som ikke vil ta et nei for et nei.
