–Bruken av khat kan sammenlignes med norske alkoholvaner. Stoffet er tradisjonelt sett entydig knyttet til sosiale sammenhenger, og virkningene er knyttet til sosiale ferdigheter, sier Gundersen. Gundersen har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet kartlagt bruken av khat i Norge.
–De som bruker khat fortjener ikke å bli klassifisert som kriminelle eller narkomane.
Khat er en plante som tygges og gir en slags rus. I Norge er det hovedsakelig somaliere som bruker khat, og de fleste brukerne er voksne menn. Det vanligste er å nyte khat i sosiale sammenhenger. Det meste av omsetningen av khat i Norge ble, for inntil noen uker siden, knyttet til en kafé på Grønland i Oslo. Kafeen er nå lagt ned, og kilder Utrop har snakket med forteller at salget har flyttet utendørs. Av de drøyt 9000 somalierne som bor i Oslo, er det rundt 350 somaliere som er faste i miljøet. Rundt 200 av disse kan kalles storforbrukere. Disse bruker så mye tid på å tygge khat at det går ut over arbeid og skolegang.
Selv om det er en høy prosentandel som bruker khat, er det ikke en stor gruppe som kan kalles storforbrukere. Imidlertid kan konsekvensene være store for de med problemer.
– I Norge koster en bunt khat ca 200 kroner. Det er dyrt, og det rammer familien. De som bruker det, har ofte mindre økonomiske ressurser. I tillegg kommer de sosiale problemene; barn mister en far fordi khat tar utrolig mye tid. I stedet for å følge opp barna på skolen og være tilgjengelig for familien, vil en storforbruker kun være tilgjengelig for khatmiljøet.
– Mange somaliere bruker khat som en form for selvmedisinering i forhold til egne traumer. Det sies at har du et khat problem så er det et signal om at det ligger andre problemer bak. De som bruker khat greier ikke å jobbe med egen integreringshistorie og egen familie.
Det er uenighet i det somaliske miljøet om bruken av khat kan lede til psykiske lidelser, men alle er enige om at det øker sjansen for psykiske helseproblemer, sier Gundersen.
– Når bakrusen fanger deg, har khat en karakter som tar fram alt det som er trist. Det blir en stor kontrast fra rusen, og da tærer problemene på brukeren; traumatiske historier knyttet til borgerkrigen, reisa til Norge, og egen integreringshistorie. I tillegg kan khat føre til søvnproblemer og alle vet jo at søvnproblemer henger nært sammen med psykiske lidelser.
Allikevel, de fleste som bruker khat, bruker det på samme måte som nordmenn nyter alkohol, sier Gundersen. – De liberale tenker at forbudet bidrar til å stigmatisere en gruppe.
Meningene om bruken av khat er preget av sterke motsetninger i det somaliske miljøet. Yousef Abdilahi er Somalier, og har bodd i Norge siden 1988. Han mener at khat enten må totalforbys eller gjøres lovlig.
– Nå blir salget gjort i skjul som narkosalg, og man ser folk henger rundt midt på natta for å drive kjøp og salg. Det gjør at folk ikke føler seg trygge. Hvis khat blir lovlig, vil et lokale eller et sted å være gjøre det hele mer stuereint.
På Grønland torg i Oslo sitter Abdi Ali sammen med en kamerat. Både han og kameraten tygger khat da vi treffer dem. Ali har tygget khat i mange år.
– Jeg tygger khat 2-3 ganger i uka fordi det skyver unna problemer, og jeg blir i godt humør. Han tygger det mest sammen med andre. – Jeg tror ikke khat er narkotika, men hvis det skal fortsette å bli klassifisert som det i Norge, synes jeg heller man bør forby det fullstendig – og være strenge med forbudet. Ali henviser til at man nå åpent kan tygge khat uten å risikere å bli oppsøkt av politiet.
