Kategorien sikh er nærmest ikke-eksisterende i nordmenns bevissthet, sier Knut Jacobsen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Det er et stort paradoks at de som er så synlige med sitt særpregede utseende er så usynlige religiøst sett, mener han, og dette har vært en av hans viktigste grunner til å skrive boken Sikhismen – Historie, Tradisjon og Kultur, som nylig er blitt utgitt på Høyskoleforlaget.
– Folk i Norge bør vite om sikhismen, sier Jacobsen engasjert.
– Sikhene i Norge har følt uvitenheten som diskriminerende. Deres religion ble ikke tatt med i KRL-faget og de blir ikke invitert til religiøs dialog.
Det er omtrent 25 millioner sikher på verdensbasis, og cirka 5000 av dem bor i Norge. Sikhene kommer fra Punjab-regionen i Nord-India, hvor de gjennom sin til tider blodige historie i perioder har møtt vanskelige betingelser for å praktisere sin religion.
– Historie, Tradisjon og Kultur, som nylig er blitt utgitt på Høyskoleforlaget.
– Folk i Norge bør vite om sikhismen, sier Jacobsen engasjert.
– Sikhene i Norge har følt uvitenheten som diskriminerende. Deres religion ble ikke tatt med i KRL-faget og de blir ikke invitert til religiøs dialog.
Det er omtrent 25 millioner sikher på verdensbasis, og cirka 5000 av dem bor i Norge. Sikhene kommer fra Punjab-regionen i Nord-India, hvor de gjennom sin til tider blodige historie i perioder har møtt vanskelige betingelser for å praktisere sin religion.
Åpenbaring og
institusjonalisering
En vanlig feiloppfatning er at sikhismen er en syntese av hinduisme og Islam, men det er ikke tilfellet. Grunnleggeren av sikhismen, Guru Nanak var en av Sant-tradisjonens diktere, en bevegelse som har vært ekstremt viktig for den religiøse utviklingen i India fra omkring år 1400 etter vår tidsregnings begynnelse, og som har påvirket både hinduismen og Islam, forteller Jacobsen. Sant-bevegelsen besto av en rekke religiøse tenkere som mente at menneskets vei til frelse handlet om en indre opplevelse av Gud. Dermed var de kritiske til presteskap og ritualer, og til alt som sto mellom mennesket og guddommen. Guru Nanak var den eneste av Sant-tradisjonens diktere som ga opphav til noe som ble en egen religion utenfor hinduismen, nemlig sikhismen. Guru Nanaks tilhengere kalte ham Guru, og de selv ble kalt “sikher” som betyr disipler. Gjennom en religiøs åpenbaring erkjente Guru Nanak at Gud er en og den samme uavhengig av hvilken religion man bekjenner seg til. Denne åpenbaringen fant sted i et India som var preget av religiøst mangfold og møter mellom hinduer og muslimer, og det fortelles at Guruen utbrøt: “Det finnes ikke muslimer, det finnes ikke hinduer“. Han hadde erkjent at religiøs identitet var uvesentlig for Gud, og at alle er like verdifulle som mennesker.
Guru Nanak etterfulgtes av ni andre Guruer, som alle manifesterte den samme guddommen, og som formet sikhismens utvikling. Kanskje er institusjonalisering en nødvendig følge av religiøs organisering, for paradoksalt nok gikk sikhismen selv hen og ble en institusjonalisert religion, der det ble viktig å markere religiøs identitet overfor andre religioner.
Militarisme og ytre trusler
På den sjette Guruen, Guru Hargobinds, tid var det et klart behov for å definere sikhismen både som en religiøs og en sekulær autoritet, for bare på denne måten kunne sikhene stå opp og forsvare seg mot de brutale angrepene de ble utsatt for. Som respons på forfølgelser grunnla den tiende Guruen, Guru Gobind Singh, khalsaen, en ortodoks orden bestående av sikher som var villige til å dø for troen. Som følge av motstanden de møtte som religiøs minoritet i India, utviklet sikhene seg militært, og ble gode krigere. Noen husker kanskje drapet på Indira Gandhi i 1984, og assosierer derfor sikhene med dette. Drapet skjedde som reaksjon på hennes iverksettelse av et angrep på sikhenes helligste tempel Harimandir i Amritsar, der mange sikher ble drept. Jacobsen er imidlertid opptatt av å formidle at sikhenes til tider militante historie ikke har overskygget det opprinnelige budskapet. “Folk kjenner kanskje til at de er krigerske og har skjegg og turban, og vet ikke at det egentlig ligger et veldig vakkert budskap til grunn for sikhismen“, sier han. Sikhenes turbulente historie er i dag en viktig del av sikhenes identitet, og er inkorporert i deres daglige bønn og selvforståelse.
En indre vei til Gud
Det grunnleggende budskapet om likeverd og ydmykhet kommer til uttrykk i gurdwaraen, som er navnet på sikhenes templer. I tempelet deles det ut gratis mat til alle som vil ha, ut fra tanken om likhet og at det er viktig å tjene andre mennesker, for da tjener man Gud. I gurdwaraene er sang det sentrale, for sikhene mener at den transcendente Gud kan erkjennes gjennom sang og meditasjon, og at opplevelsen av Gud er en indre opplevelse. Sangene finnes i den hellige boken Guru Granth Sahib, og er formidlet gjennom Guruer – mennesker som har realisert Gud i seg selv, og diktere kalt bhagater, som i sine dikt uttrykte den samme gudsopplevelse som sikhismens ti Guruer. På denne måten er det Guds stemme som aktiviseres og materialiseres gjennom sangen. Tre sangere sitter foran i gurdwaraen og synger fra boken, mens andre sitter stille og lytter og mediterer. Lyden representerer hellighet, og Jacobsen påpeker at det er veldig vakker musikk i gurdwaraene.
Sikhenes Gud, alles Gud?
Jacobsen, som er ekspert på indiske religioner, evner å formidle religion som opplevelse, som om han filtrerer religionene gjennom sin egen menneskelighet. Det er interessant, og det gir lesningen en ekstra dimensjon. Han gjør det ikke bare med sikhismen, men med buddisme og hinduisme også. Hva er det som driver ham?
– De religiøse erfaringene som ligger til grunn, i dette tilfellet når det gjelder sikhismen, de gjelder like mye oss som de gjelder for sikhene, sier Jacobsen.
– Det dreier seg om vår fellesmenneskelige religiøse arv. Religion har, og har hatt, veldig stor betydning i India, slik at de religiøse erfaringene som er gjort der er viktige for oss alle i vår tid. De religiøse ideene som blir overlevert fra dette subkontinentet er like viktige forestillinger som de som kommer fra den kristne tradisjonen, mener han. –I andre religioner finnes det andre typer religiøse erfaringer som mennesker har gjort, og dette gjelder for sikhismen, så vel som for andre religioner i verden. Måten andre religiøse tradisjoner har forstått å være menneske på er like aktuelle for oss; de angår oss som levende mennesker, og vi må leve oss inn i det på denne måten“, mener Jacobsen.
Budskap for en global virkelighet
Sikhismens budskap virker sammenfallende med det forfatteren ønsker å formidle: At religiøs sannhet ikke er begrenset til en enkelt religion, men kommer til uttrykk i flere. Sikhene formidler det på denne måten: Det avgjørende er ikke om du er sikh, hindu, kristen, eller muslim, men om du er et godt menneske. Er du en kristen, vær en best mulig kristen, er du muslim, vær en best mulig muslim.
Disse grunnleggende ideene er ikke minst viktige i den globale tidsalder vi lever i i dag. Med stort religiøst mangfold, og enorm makt hos media, kan religiøse konflikter få enorme dimensjoner. Av denne grunn er det viktig med kunnskap om hverandre, og Jacobsens bok om sikhisme er vel verdt å lese og ta inn over seg.
