- Motorbike? - 19.10.2006
- Hjem kjære hjem Eller? - 21.09.2006
- Tilbake til hjemlandet Vietnam - 06.09.2006
Chi’s lille verden – Part3
Hoi An ble i 1999 tildelt en plass i UNESCO World Heritage List. Det vil si at UNESCO gir penger til valgte steder i verden for å bevare dets historie og arkitektur.
”Hoi An” betyr ”Fredelig samlingssted”. I dagens backpackertalespråk betyr det omtrent ”Fritt frem for turismen”! Her nede studerer jeg emnet ”utvikling”. Dette er en del av min bachelorgrad på Universitetet i Oslo. Kulturstudier som vi reiser med, gir 2 lokale studenter fra Danang University stipend for å studere med oss skandinaviske. Dette er en kjempe mulighet for dem og for oss utenlandske å komme enda litt nærmere lokalbefolkningen og kulturen. For meg er dette spesielt spennende, fordi jeg har muligheten å kommunisere med de vietnamesiske studentene, Nam (gutt) og Hoa (jente) på et dypere plan. Ifølge dem er min vietnamesisk såpass bra at de kunne ha tatt meg for å være fra Saigon. Jeg merker jeg vokser noen få centimeter høyere hver gang de sier det…
Vi skandinaviske studentene får mye oppmerksomhet i den lille turistbyen Hoi An. De første dagene her ble vi snakket til, dratt i og prakket på med ubrukelige ting vi absolutt ikke trengte som små fløyter, armbånd, tigerbalsam og annet dilldall. Da de fleste turister bare er i byen i gjennomsnitt 3 dager, skjønte lokalbefolkningen at vi ikke var som alle andre turister… Vi var studentene! Studentene blir nemlig behandlet litt annerledes enn andre turister. Vi blir ikke pushet på i like stor grad og får være mer i fred. Alle vet hvem vi er nå. Mange vet til og med hva jeg heter! Wanna-be-kjendis-Chi! Etter å ha vært her nede en stund får man øynene opp for hva slags effekt turismen har på stedet. Jeg ser mer nyansert på ulike situasjoner. Studerer tross alt ”utvikling” i et utviklingsland, så NOE må jeg fatte, eller hva? For eksempel så var jeg borti en litt ubehagelig situasjon her for noen uker siden. Jeg var med mine blonde klassekamerater ute og spiste middag på en av våre faste vietnamesiske restauranter – Cafe 96. Nam, han vietnamesiske studenten fra Danang hadde planer og måtte komme senere. Da han kom til stedet ble han nektet adgang av hun som eide restauranten fordi stedet kun var åpent for vestlige innbyggere eller turister. Grunnen til dette viste seg å være fordi lokale kan ”skremme” turister fra å komme inn og spise hos dem. Ofte vil turister bare spise på steder hvor andre turister spiser og er, og det er tross alt turister som gir denne lille kafeen en inntekt. Sønnen til eieren kjente igjen Nam fra tidligere ganger vi hadde besøkt stedet, kom ut og unnskyldte seg og lot han komme inn. Vi har ikke spist der siden.
Det første jeg tenkte på etter denne hendelsen var at eieren var en drittsekk. Etter å ha fått reflektert over hendelsen har jeg innsett et par viktige elementer som får meg til å tenke om igjen. Dette er tross alt et land i utvikling hvor mennesker ikke har samme muligheter som oss hjemme i Norge. Mennesker her må gjøre det de kan for å overleve. I dette tilfellet er eieren nødt til å sette sin business foran sin moral. Eieren ønsker egentlig ikke å diskriminere sin egen lokalbefolkning, men for å få restauranten sin til å gå rundt i lille Hoi An må eieren diskriminere. Turister har penger og de liker restauranten. Feilen ligger verken hos eieren eller turistene, men det fikk meg til å tenke – hvorfor i alle dager ønsker mange turister å reise såååå langt av gårde til et slikt vakkert land, men likevel ikke omgås lokalbefolkningen? Svaret er logisk, men går dessverre på bekostning av vietnamesere. Selv om jeg forstår eierens handling, støtter jeg den ikke. Jeg støtter heller ikke mange turisters ønske om å segregere seg. Dette er generalisering på høyt nivå, men jeg vet at dette ikke er et engangs tilfelle. Diskriminering av lokalbefolkningen skjer overalt. Spesielt i storbyene Hanoi og Saigon hvor turistene flokker seg sammen i spesielle områder. Jeg klarer ikke å bestemme meg nøyaktig hva jeg føler om dette enda. Det jeg vet er at Vietnam enda er i utvikling og at økonomien er avhengig av turismen. Vietnamesere må sette sine økonomiske behov fremfor sine verdier nå. Kanskje når landet har kommet seg på bena om en stund kan de lokale begynne å vise finger’n til dumme ignorante turister som bare burde ha holdt seg hjemme i utgangspunktet?
Klem fra en ikke fullt så turistisk Chi
Fredag 22.09.06
