- Våre barn vårt felles ansvar - 02.11.2006
- Tvangsekteskap på Sri Lanka - 19.10.2006
- Somalia – et land i uvisshet - 05.10.2006
Norge fortsetter sin rolle som tilrettelegger for fredsforhandlinger mellom LTTE (Tamil Tigrene) og GoSL (den Srilankiske regjering). Partene i konflikten har sagt seg villig til å møte 28.oktober i Genève. Jon Hanssen Bauer er spesialutsending fra Norge og skal lede Norges rolle som tilrettelegger. Tross internasjonalt press for å stanse angrepene fortsetter regjeringens hær sin offensiv inn i Tigerkontrollerte områder. Så langt i år er mer enn tusen tamiler drept eller forsvunnet. Det har forekommet flere alvorlige brudd på våpenhvileavtalen. Våpenhvileavtalen som ble meglet frem av Norge i 2002 og eksisterer bare på papir, hevder mange.
For de som er opptatt av å finne en løsning på konflikten gjennom vitenskaplige metoder og nyere teorier, er ikke oppgaven lett. Partene er identifisert som to nasjoner som har hver sin særegenhet og suverenitet. Uansett hvor langt vi går tilbake i historien finner vi bevis for dette. I all enkelhet kan man kalle situasjonen for et tvangsekteskap hvor den ene parten som ble giftet bort uten samtykke, ønsker å skille seg.
Den historiske bakgrunnen for situasjonen er at begge nasjoner har eksistert på øya Ceylon med to separate kongedømmer med tydelig markerte territorium, så langt som vi kjenner til, helt fra det 12.århundre. Den engelske kolonimakten som tok herredømme over disse områdene, slo sammen hele øya til en administrativ enhet i 1833 og forlot øya som en stat med en grunnlov som ikke forsikret minoritetens rettssikkerhet. Dette på tross av sterk motstand fra de tamilske politiske organisasjonene.
Når først partene er identifisert i konflikten så er spørsmålet om hva de selv føler og ønsker som løsning.
Hva tamilene ønske er klart og tydelig. De har vist sin støtte til tamilske nasjonale allianser helt siden uavhengigheten og lenge før, at de vil ha egen stat. På en tydelig måte har nasjonen uttrykt at de ikke lenger stoler på løfter fra Colombo-regjeringen. Så hvis konflikten skal løses med konsensus så er det ingen tvil om hva denne sårede parten ønsker seg. Også er det slik at ingen tamiler noen gang har følt seg som statsborger av staten Sri Lanka, for ikke engang navnet til staten betyr noe på språket tamil. Staten har heller ikke gjort noe for å inkludere tamilene, hevder tamilene.
Men hva med den andre parten i konflikten? Hva mener singalesere om en rettferdig løsning av konflikten?
Den singalesiske nasjonen har delte meninger, fra det ekstremt nasjonalistiske til moderate sympatisører som støtter tamilsk selvstyre i nordlige- og østlige delene av Sri Lanka . Sri Lanka ble republikk i 1972, med stort engasjement fra tamilske ledere, og i 1977 vant UNP (Det forente nasjonalistpartiet, red.anm) valget med 2/3 majoritet, med god støtte fra tamilene som bor i hovedstaden og utenfor nord og øst. Det første som skjedde var at konstitusjonen ble endret slik at minoritetenes rettigheter ble enda mer svekket. I dag prøver presidenten å samle alle de andre partiene, unntatt de som støtter LTTE, til forsoning for å danne en nasjonal regjering for så å finne et felles forslag til løsning. Altså i sin nyere historie på snart 60 år har ikke den singalesiske nasjonen en klar formulering av konflikten eller et forent forslag til løsning.
Det er tydelig at regjeringen vil svekke LTTE med militærmakt slik at de kan sitte i en sterkere posisjon når de kommer til dialog i Genève og dermed kan presse en løsning over på tamilene. Dette kommer tydelig frem av den militære aggresjonen som er satt i gang, tross internasjonalt press for stans i all vold. Det er også vedtatt en økning på 40 prosent i neste års statsbudsjett for militære utgifter.
I 1995 gikk værende regjering til krig mot LTTE med mottoet ”krig for fred”. I dag er regjeringen opptatt av å stemple LTTE som terrororganisasjon, samtidig bryter Sri Lanka fredsavtalen fra 2002, som ble en realitet etter stor innsats fra Norge. Mer enn 4 år er gått siden avtalen ble undertegnet, men den viktigste målsettingen som skulle nås innen kort tid, er ennå ikke nådd. Deriblant avvæpning av paramilitære og bosetting av internflyktninger. Regjeringen er fortsatt i offensiven for å finne mer støtte til krigføringen enn en politisk løsning gjennom dialog. Statens krig mot tamilopprøret fortsetter i form av ”skyggekrig” under dekke av fredsavtalen.
Da må spørsmålet om tilretteleggerrollen igjen bli belyst. Kan tilretteleggeren sitte og se på at den ene parten bruker sin makt til å underbygge den andre partens forhandlingsgrunnlag? Eller skal tilrettelegger gripe inn og si at dette kan vi ikke godta?
Staten Sri Lanka mangler politisk visjon, og landet og styresmaktene er sterkt kritisert av internasjonale humanitære organisasjoner for brudd på menneskerettighetene. IMF (Det internasjonale pengefondet, red.anm) sin rapport anslår at svartebørsen på Sri Lanka er like stor som selve nasjonalbudsjettet. Regjeringen og makthaverne har vist å være mer interessert i egne vinninger enn langsiktige konstruktive utviklingsplaner for landet. Man kan jo ikke forvente en rettferdig behandling fra et land i en slik forfatning.
På den ene siden har tamilene sagt hva de tror kan bli en mulig løsning til konflikten i flere indirekte folkeavstemninger. LTTE har styrt 70 prosent av de tamilske områdene som en utbryterstat i nesten 10 år. I tillegg hadde LTTE lagt frem et forslag til midlertidig selvstyre for 4 år, og har gjennomført dette på egenhånd. På den andre siden ser det ut som om det ikke haster for regjeringen å komme til enighet. Det er lite trolig at staten Sri Lanka noen gang vil kunne samle hele nasjonen til å formulere et forslag, da makthaverne har tradisjon for å bruke tamilenes lidelser i deres politiske interesser. I mellomtiden er det sivile tamiler som lider og taper.
