- På bortebane - 02.11.2006
- Afghanere i Norge - 02.11.2006
- Redsel blant afghanerne må ta slutt - 19.10.2006
I et åpent brev til meg i Utrop 19. oktober – 1. november krever Simon Souyris Strumse og Henrik Ormåsen at redselen blant afghanerne må ta slutt. De tar som utgangspunkt at en hel folkegruppe, afghanerne i Norge, lever i frykt. Afghanere som gruppe har ingen grunn til å være redde i Norge.
Det er kommet mange afghanske asylsøkere til Norge. Dette har skjedd i perioden etter at Taliban-regimet mistet makten i 2001. I denne perioden har hele 4,5 millioner afghanere vendt tilbake fra mange forskjellige land til sitt hjemland. Tilbakevendingen fortsetter den dag i dag. Dette er et uttrykk for at det er trygt for de fleste å vende tilbake. Om lag to tredjedeler av de som har kommet til Norge, får opphold her. Den norske praksisen er human. Dette er nok en av grunnene til at så vidt mange reiser helt hit. Og i lys av dette fortoner Strumses og Ormåsens påstander seg som, mildt sagt, underlige.
Afghanske asylsøkere i Norge får en grundig behandling i flere instanser. Noen får et endelig avslag, og de må, i likhet med andre asylsøkere i samme situasjon, returnere. Jeg har ingen problemer med å forstå at dette oppleves tungt. Afghanistan er skadet av mange år med krig. I deler av landet har nye krigshandlinger blusset opp igjen. Utsiktene til utdanning og arbeid og et liv med materielle mangler er langt dårligere enn i Norge. Derfor kan det være vanskelig å akseptere retur.
Av praktiske grunner har Utlendingsnemnda og politiet funnet at afghanere uten tilknytning til Kabul ikke vil bli sendt ut inneværende år. Med dette går norske myndigheter lengre enn hva UNHCR ber om. UNHCR mener at det er mulig å returnere til langt flere områder. UNHCR har ikke hatt innvendinger mot dem som er returnert hittil.
Strumse og Ormåsen gir inntrykk av at Regjeringen har brutt løfter som ble gitt til de sultestreikende afghanerne. Dette er ikke riktig. Sultestreiken ble avblåst etter at departementet redegjorde for gjeldende praksis og rutiner. Disse står fast.
Afghanere som har fått opphold i Norge, og de er altså i flertall, har ingen grunn til å frykte å bli sendt ut av politiet. De er velkomne til å ta del i det norske samfunnet og vil få alle muligheter som andre har. Det er ingen grunn til å føle skam for måten afghanske asylsøkere og flyktninger blir behandlet på i Norge.
