– Vi ønsker oss klager fra folk som har blitt utsatt for rasistisk trakassering fra politifolk. Vi vil også ha henvendelser fra ofre som opplever problemer når de skal anmelde en sak, for eksempel i forbindelse med oversetting av dokumenter. Manglende informasjon eller tåpelig oppførsel fra politifolk er også en god grunn til å klage, sier Gangås.
– Hva gjør dere med klagene?
– Vi innhenter opplysninger fra begge parter og ser på forklaringene. Viser det seg å være et brudd på diskrimineringsloven er ikke det noe ok for politietaten, sier Gangås, som mener det må være bra for politiet å få vite hvilke tjenestemenn som ikke oppfører seg slik de skal.
Likestillings– og diskrimineringsombudet ble opprettet 1. januar i år, men har så langt ikke mottatt en eneste klage på politiet fra nordmenn med minoritetsbakgrunn. Beate Gangås tror imidlertid ikke mangelen på klager betyr at alt er i skjønneste orden.
– Vi vet at personer med minoritetsbakgrunn ofte blir stoppet av politiet og spurt om sykkelen eller bilen de kjører er deres. Men siden vi ikke har noe registreringssystem vet vi ikke hvor mange individer som blir stoppet på denne måten.
– Hva med å pålegge politiet å registrere hver gang de stopper noen?
– Skal de som blir stoppet registreres på navn da, eller? Og hva skal en politimann som stopper en som har kvittering på at han eller hun nettopp har blitt stoppet og kontrollert gjøre? spør Gangås, som ikke har noe tro på at et slikt system ville være hensiktsmessig. I stedet oppfordrer hun publikum som føler seg urettmessig behandlet til å ta kontakt med ombudet.
