”Hamid” kom til Norge som asylsøker, og bor nå i egen leilighet øst i Oslo. Han snakker norsk med litt aksent, og smiler og ler mye. Det er lite som tyder på traumene han har vært gjennom.
–De første årene jeg var i Norge, klarte jeg aldri å sove godt om natta. Jeg drømte om alt jeg opplevde i krigen.
Han har først fått kontakt med familien sin etter at han kom til Norge. De trodde han var død. ”Hamid” ble kidnappet da han var liten, og ble lært opp til å være soldat. I niårsalderen kunne han håndtere våpen.
–Jeg aner ikke hvor mange jeg har drept. Men jeg måtte gjøre det for å overleve.
Nylig fikk ”Hamid” vite at en bror han trodde var død lever. Han ser ikke positivt på hjemlandets framtid. Slik situasjonen er nå, tror han det blir lenge til fred.
–Det er helt kaos i Somalia. Jeg skulle ønske det internasjonale samfunnet kunne begynne å reagere, og få slutt på all den galskapen som utspiller seg der.
Brorens drapsmann
”Hamid” var vitne til at den eldste broren ble drept. Familien drev butikk i Somalia, og ”Hamid” og broren jobbet der alene da butikken ble ranet av to menn. Broren ble skutt og drept under ranet, og ”Hamid” holdt rundt ham til han døde. Drapsmannen bor nå i en annen by i Norge.
–Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg hørte at han bor i Norge, forteller ”Hamid”. Det var noen andre somaliere som fortalte ham det. Han har kun truffet drapsmannen en gang i ettertid.
–Jeg så ham på t-banen her i Oslo. Jeg ble helt kald da jeg så ham. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. ”Hamid” forteller at han har lyst til å ta hevn.
–Drapsmannen har ødelagt så mye for familien min. Han drepte personen som holdt familien sammen, sier ”Hamid”. Familien måtte selge butikken etter drapet på eldstebroren, og livet ble en kamp for å overleve etter at de mistet sin inntektskilde.
Selv har ”Hamid” truffet broren til en han drepte i kamp i Somalia her i Norge. Han vet ikke at ”Hamid” er brorens drapsmann.
–Jeg vet ikke om jeg skal fortelle ham at jeg drepte brorens hans, sier han.
Legger det bak seg
–Det kan nok stemme det, sier politibetjent på Grønland Politistasjon, Kjetil Tunold, når Utrop forteller at ”Hamid” treffer igjen gamle kjente fra krigen i Norge.
–Flere av klanene som er i krigssituasjon der nede er representert her i Norge, fortsetter Tunold, som har god kjennskap på området.
–Jeg har ikke hørt om feider mellom klanene her i Norge, men det er jo klart at de som var i blodfeide i Somalia ikke er bestevenner her i Norge. Tunold kjenner selv til flere med titalls drap på samvittigheten.
–Det er de som kom til Norge som unge voksne eller voksne som er mest opptatt av klantilhørighet, forteller Tunold, og legger til at klantilhørighet ikke bare er negativt:
–Klantilhørighet er både et stort pluss og et stort minus. En klan sørger for et sosialt nettverk og tilhørighet. Men det betyr også at man alltid er forpliktet til å hjelpe personer man ikke nødvendigvis liker.
Tunold forteller at klansystemet er en kompleks ting, og at ingen riktig har en god klanoversikt eller vet hvor mange klaner som finnes.
–Klanene tar utgangspunkt i stamfedre som levde mellom 600- og 700-tallet. Du kan tenke deg at derfra sprer det seg som en pyramide som går på generasjonene nedover. I hovedsak er det tre klaner med mange underklaner.
Etterlyser oppfølging
”Hamid” synes det var merkelig at han ble overlatt til seg selv etter at han fikk innvilget asyl. Han etterlyser mer oppfølging.
–Du sitter alene i leiligheten din, og har alt for god tid til å tenke gjennom ting. Da kommer de triste tankene og bildene i hodet ditt, forteller ”Hamid”. Han tror det hadde hjulpet om noen bare hadde kommet innom en gang i uka.
–Det er ikke rart folk blir gale når de plutselig sitter helt alene i stille leilighet med alle de vonde tankene, og ingen å snakke med.
I dag er ”Hamid” jobbsøkende etter å ha jobbet som vikar i et verksted det siste halve året. Han anser seg selv som heldig som har klart seg såpass bra etter at han kom til Norge, men hvis han ikke får seg fast jobb i løpet av de neste to årene vurderer han å flytte til Canada der han har familie.
Introduksjonsprogram
Assisterende direktør i Integrerings- og mangfoldsdepartementet (IMDI), Skjoldvor Fjeldvær, sier at alle som får oppholdstillatelse på grunnlag av en asylsøknad har rett og plikt til å delta i et fulldags- og helårig introduksjonsprogram.
–Det er den kommunen vedkommende bosettes i som har ansvar for å gi dette tilbudet, og ordningen har vært obligatorisk for alle kommuner i to år, sier Fjeldvær. Hvis vedkommende derimot bosetter seg i en annen kommune, vil ikke den nye bostedskommunen følge opplegget fra opprinnelseskommunen. Fjeldvær har forståelse for at mange føler seg overlatt til seg selv.
–Ofte er mangel på sosial kontakt utenom det kommunale hjelpeapparatet et stort problem, sier hun.
