Ved den muslimske høytiden eid, som markerer og feirer slutten av fastemåneden ramadan, foreslo en Ap-politiker fra Drammen at muslimer burde kunne få fri på eid, med lønn.
Jeg er ikke helt enig i akkurat det. At man burde ha mulighet til å søke om fri tar jeg som en selvfølge. Men det er ikke dermed sagt at man har rett på fri. Arbeidsgiver kan si nei hvis det for eksempel er umulig å få tak i en erstatter, eller hvis man spør om fri på veldig kort varsel.
Det tyngste argumentet mot akkurat dette forslaget er at hvis muslimer skal få fri på eid, så bør alle troende mennesker også få den samme muligheten på sine respektive helligdager. Og da mener jeg alle, uansett tro eller livssyn.
Når man snakker om religiøse mennesker så tenker man som oftest på kristne, muslimer og jøder. Kanskje noen tenker på hinduer, buddhister og sikher i tillegg. Men jeg har en veldig vid definisjon av religion og tro, og innunder min definisjon kommer alt fra Jehovas vitner til alle verdens naturreligioner, verdensbilder og kosmologier. Alt.
Hvis dette forslaget skal gjennomføres så skal for eksempel antall troende ikke ha noen innvirkning på hvorvidt man har rett til fri med lønn. Er det kun én troende av en viss religion i Norge for eksempel, så skal han eller hun ha like mye rett på fri med lønn på sin helligdag som 100 000 muslimer på eid. Det handler om prinsipper.
Så istedenfor å starte en debatt om hvorvidt muslimer skal få betalt fri på eid, så bør man heller debattere andre religiøse mennesker enn kristnes rett til fri på helligdager.
For det første vil gruppen som stiller kravet bli større, noe som i utgangspunktet er bra og for det andre vil det være mye mer inkluderende. Og er det ikke det alle religiøse og etniske minoritetsgrupper er opptatt av?
