- Slør til besvær - 02.11.2006
- Hva er vi troende til? - 31.07.2006
- Litt Norge i USA - 28.06.2006
11. Oktober, Hamtrack, Michigan: Ginnah Muhammad står for retten i håp om å spare 2750 dollar som leiebilfirmaet mener hun skylder. Muhammad er kledd som hun pleier, i niqab, sløret som dekker alt unntatt øynene. Dommeren mener han må se ansiktet hennes for å kunne bedømme om hun er troverdig som vitne og gir henne valget mellom å ta av seg sløret eller tape saken. Muhammad beholder sløret på. –Jeg er trist, sier hun. –Jeg føler ikke at retten anerkjenner meg som en person som trenger rettferdighet. Jeg føler at jeg må velge mellom saken min og religionen min.
I Yorkshire, England gikk læreren Aishah Azmi nylig til sak etter at hun ble sparket da hun nektet å la sløret falle foran mannlige kolleger. Retten ga henne ikke medhold i at hun hadde blitt utsatt for en diskriminerende oppsigelse. Her hjemme er det nå et år siden niqab-moten lagde overskrifter da to somaliske jenter ved Oslo Handelsgym gikk på skolen med burkalignende kjoler. Utdanningsdirektoratet har åpnet for at skoler kan velge å forby elever å bruke niqab.
På Islam.no går Basim Ghozlan grundig gjennom bruken av niqab og hvilken plass den har i koranen. Siden det ikke er obligatorisk må man selv vurdere fordeler og ulemper ved å ta plagget i bruk, skriver han. Å bruke niqab fører først og fremst til at man setter et skille mellom seg selv og resten av samfunnet. I Norge kan dette føre til langt flere ulemper enn fordeler, konkluderer Ghozlan.
Argumentet om at slør, være seg niqab eller mindre tildekkende typer, i seg selv er kvinneundertrykkende er på en måte uvesentlig i første omgang. Jeg har større sans for appeller som Ghozlans – appeller til ettertenksomhet, kompromisser og samarbeid – enn jeg har for tvang og paragrafer. Man kan ikke tvinge kvinner til å ikke la seg tvinge. Da kaster man barnet ut med badevannet. Og kanskje blir niqaben desto mer trassig artig å ha på seg? Det blir interessant å se hvor langt toleransen strekker seg i denne saken. Er det mulig å finne kreative løsninger på slike dilemmaer, eller er dette rett og slett punktet hvor integrering er en enveisprosess?
