Hanssen har rett i at vår bruk av benevnelsen «folkegruppe» når det kun dreier seg om en del av en folkegruppe er upresis. Det rokker allikevel ikke ved sakens kjerne: At den flyktningpolitikken som føres driver mennesker til desperate uttrykksmåter som sultestreik og nå også hvor en person av frykt for tilbakesendelse hopper ut av vinduet i tredje etasje for å unnslippe pågripelse.
Hanssen har også rett i at 4,5 millioner flyktninger vendte tilbake til Afghanistan etter at Taliban-regimet mistet makten. Problemet er imidlertid at Taliban etter dette har kraftig styrket seg, fortsetter å styrke seg, og at Afghanistan i dag er et land i full borgerkrig, og hvor NATO i følge flere militæreksperter ligger an til å tape. Dette har ført til at svært mange av de flyktningene som vendte tilbake, har sett seg nødt til å flykte på nytt. Det er et faktum det kan være verdt å ta med seg når en prøver å danne seg et bilde av situasjonen i landet.
Hanssen påstår at sultestreiken ble avsluttet etter en redegjørelse for gjeldende praksis og rutiner. Dette er ikke korrekt. Sultestreiken ble avsluttet etter en pressekonferanse med Bjarne Håkon Hanssen og Kristin Halvorsen, hvor det ble sagt at alle skulle få en ny behandling, og at en skulle ta mer hensyn til FNs høykommissær for flyktningers anbefalinger. Det ble lovet at dette skulle utdypes i et brev til de sultestreikende, men dette brevet kom først etter at sultestreken ble avsluttet. En kan lett fristes til å tenke at innholdet kanskje hadde vært litt annerledes dersom afghanerne hadde ventet med å avblåse sultestreken til de faktisk fikk dette brevet.
Det ble også sagt svært tydelig at alle avslåtte afghanske asylsøkere skal kunne kontakte NOAS for rettshjelp. Få dager etter ble dette løftet brutt, ved at afghanske flyktninger ble sendt tilbake, før de hadde fått muligheten til å få denne hjelpen fra NOAS.
Finansminister Kristin Halvorsen gikk høyt på banen og sa at det hadde skjedd forbedringer for de afghanske sultestreikende, hun brukte også sterke uttrykk mot blant annet SOS Rasisme fordi vi hadde støtta de sultestreikende, hun krevde at vi nå skulle overtale disse til å avslutte sultestreiken fordi ting var blitt endra.
Ved å hevde at det kun var «redegjørelse for gjeldende praksis» som overtalte afghanerne til avslutte sultestreiken innrømmer også Hanssen indirekte at det ikke har skjedd noen endring, og at det som ble sagt, og de signaler som ble gitt, enten umiddelbart ble glemt, eller de ble kun sagt for å lure afghanerne til å avslutte sultestreiken.
På bakgrunn av dette er vi dypt uenig i Hanssens mening om at den måten den norske stat har behandlet desperate mennesker på flukt i dette tilfellet ikke er noe å skamme seg over.
I tillegg mener vi Norge må slutte å sende ut Afghanske flyktninger med endelig avslag på bakgrunn av den eskalerende konflikten i Afghanistan. Det er ingen tegn til at konflikten kommer til å forbedre seg fremover, og det kan ikke regnes som en solidarisk politikk å skape flere internflyktninger i Kabul.
