- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
– Skolene er flinke til å fordømme foreldre som ikke stiller på foreldremøter. De er ikke interessert sier de, i stedet for å se på hvorfor de ikke kommer, sier Whyn Lam i Foreldreutvalget for grunnskolen.
For noen år siden tok Foreldreutvalget initiativ til å endre dårlige lærerholdninger.
– Vi begynte å jobbe med lærerne, men fant raskt ut at det ville ta veldig lang tid å endre holdningene deres, forteller Lam.
Da fikk hun ideen om å arbeide direkte mot foreldrene i tillegg. På den bakgrunn ble nettverket ”Minoritetsspråklig ressursnettverk” (MiR) startet.
– Vi fikk tak i ressurspersoner som kunne kurse foreldrene på deres eget morsmål, sier Lam.
Gode forbilder
MiR informerer foreldre med minoritetsbakgrunn om skolen, og samarbeidet mellom hjem og skole. De bistår også med å formidle foreldrenes meninger til skolene.
– All forskning sier at foreldrene er en ressurs for barna. Selv om foreldrene ikke snakker norsk, påvirker de holdninger. Foreldre som leser bøker, får barn som leser bøker. Dersom de voksne sier at skolen ikke er viktig, vil barna også mene det. Barn trenger gode forbilder, men mange foreldre er usikre på seg selv, sier Whyn Lam.
Økt selvfølelse
Nettverkene som dannes kan ta mange ulike former. Når en gruppe foreldre er samlet, blir de først spurt om hva de ønsker. Svarene går gjerne på flinke barn i skolen og at må de må lære morsmålet bedre.
På skoler som samarbeider med MiR har det derfor blitt satt i gang grupper med blant annet leksehjelp, morsmålsundervisning, svømmeundervisning og datakurs for foreldre.
Ifølge Whyn Lam er det viktig å gjøre noe som styrker selvfølelsen og selvtilliten til foreldrene, slik som datakurs eller skrivekurs.
– Økt selvfølelse gir foreldrene tro på at de kan gjøre noe. Dermed tør de forhåpentligvis også å stille krav til skolene, sier hun.
Alle på en gang
Målet med prosjektet har vært å åpne skolen for foreldrene, slik at de ikke synes det er et fælt sted å være. Dermed kommer de også på foreldremøter.
– Når det skjer blir barna glade. Foreldrene viser at de bryr seg og det gir barna selvtillit, sier Lam.
– Hva annet kan gjøres?
– Skolene må tenke nytt. En løsning er å la foreldrene møte lærerne til alle barna sine på en kveld. For har man mange barn blir det veldig mange foreldremøter og konferansetimer i løpet av ett år.
Spille sammen
Nylig lanserte Foreldreutvalget for grunnskolen et spill som foreldre og lærere kan spille på foreldremøter for å avklare forventninger. Underveis i spillet trekker man kort med spørsmål som: ”Er det viktig at barna lærer å respektere hverandre?” Meningen med spillet som har fått navnet ”Samspillet” er at foreldre og lærere skal diskutere slike spørsmål og avklare hvem som har ansvaret.
– Skoler som har foreldre som kjenner hverandre har bedre resultater, opplever mindre mobbing og har et tryggere arbeidsmiljø, sier Whyn Lam.
Ring hjem
Pakshan Ahmadi er engasjert av MiR for å holde kurs for foreldre med kurdisk bakgrunn. Hun mener skolene må finne nye måter å samarbeide med foreldre med minoritetsbakgrunn på.
– Lærerne må bli flinkere til å snakke med foreldre som har minoritetsbakgrunn. For foreldrene er engasjerte og vil gjerne høre noe fra skolen. I starten bør lærerne ringe foreldrene èn gang i uken for å fortelle hvordan det går med barnet, sier Ahmadi.
Ved innkalling til foreldremøter mener hun skolene gjør lurt i å ringe hjem og informere om møtet, siden en slik henvendelse gjør det mer motiverende og forpliktende for foreldrene å stille. En annen løsning kan være å oversette brev elevene får med seg hjem.
Stort ansvar
– Mange kjenner ikke til det store ansvaret skolen legger på foreldrene, sier Pakshan Ahmadi, som til daglig jobber som fagkonsulent i Oslo kommune.
Siden hun var morsmålslærer på den tiden barna hennes, som nå er ungdommer, begynte på skolen, visste hun hva som ble forventet fra skolen.
MiR finnes foreløpig i Oslo, Bergen, Bodø og Fredrikstad, og har tilknyttet ressurspersoner som snakker tjue forskjellige språk. Linderud skole i Oslo har så langt vært en foregangsskole med kurs for hele sju forskjellige grupper av foreldre med minoritetsbakgrunn.
