- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
Bakgrunnen for det såkalte ”Regnbueprosjektet” som ble startet i 2004, var tall fra familiekontorene i Oslo, som viste at svært mange foreldre med innvandrerbakgrunn kom til mekling i forbindelse med separasjon eller skilsmisse. Parene hadde ikke tidligere vært til forebyggende terapeutiske samtaler.
Stressende situasjon
Utviklingen bekymret familieterapeut Atnaf Berhanu Kebreab. Hun tok derfor initiativ til et prosjekt som skulle forebygge samlivsproblemer i innvandrerfamilier, samt komme med løsninger for hvordan familiene kunne tilpasse seg det nye samfunnet.
– Å komme til et nytt land er vanskelig. Språkproblemer og jobb skaper stress. Målet med kurset har vært å få deltagerne til å innse at årsakene til konfliktene som oppstår ikke nødvendigvis har noe med partneren å gjøre, sier familieterapeuten til Utrop.
Lokale kursholdere
Ledere fra innvandrereorganisasjoner og menigheter har fått opplæring i å fungere som kursholdere i sine miljøer. Temaene for kursene har blant annet vært muligheter og utfordringer i møtet med et nytt samfunn, familieliv, hvordan det er for barn å vokse opp i to kulturer og hvilke lover og regler som angår familien.
– Hvor mange ekteskap har dere reddet?
– Det er vanskelig å måle. Forebyggende arbeid tar tid. Men tilbakemeldingene på kurset er gode, svarer Atnaf Berhanu Kebreab.
Barn uten nettverk
Rundt 1 000 barn har indirekte blitt berørt av at foreldrene deres har gått på familiekurs.
– Det er viktig for barna at foreldrene holder sammen, særlig for de som kommer fra fremmede land. Dersom foreldrene blir fiender og jobber mot hverandre, blir det vanskelig for barna som ikke har noe nettverk av slektninger her i landet, sier Atnaf Berhanu Kebreab.
Derfor mener hun kurset bør bli en del av det obligatoriske introduksjonsprogrammet for nyankomne utlendinger med flyktninglignende bakgrunn.
– Vi håper det kommer midler fra barne- og likestillingsdepartementet som gjør at kurset kan bli en del av introduksjonsprogrammet, sier Kebreab.
Både kvinner og menn
– Er det flest kvinner eller menn som deltar på kursene?
– Er det en kvinneforening som holder kurset, er det bare kvinner. Er det en annen forening kommer både kvinner og menn. På noen av kursene har det også vært flest menn, svarer hun.
Regnbueprosjektet har hittil kun vært rettet mot foreldre med innvandrerbakgrunn, som er medlem av organisasjoner eller menigheter. Dette har gjort det vanskelig å nå ut til innvandrerfamilier som ikke er organisert på disse arenaene. Målet fremover er og nå ut til flere.
Ville samarbeide
For noen uker siden presenterte Atnaf Berhanu Kebreab de foreløpige resultatene av prosjektet for barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem.
– Karita sa at hun var åpen for å samarbeide med oss, forteller Kebreab.
Etter planen skulle prosjektet blitt avsluttet ved nyttår, men Atnaf håper de får penger fra departementet til å fortsette ett år til, og at kurset deretter blir et landsdekkende tilbud gjennom Barne-, ungdoms- og familieetaten.
Flere brudd
– Kurset burde vært landsdekkende siden folk med minoritetsbakgrunn er bosatt i hele landet.
– Hva om dere ikke får mer støtte?
– Det ville være et stort tilbakeskritt. Da ville jobben vi har begynt på gå tapt og flere foreldre med minoritetsbakgrunn gå fra hverandre.
Klart mål
Avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familieetaten region øst, Sverre Shetelig, kan ikke si noe sikkert om familiekursene kommer til å bli landsdekkende.
– Men jeg har satt meg som mål at vi skal sørge for å få videreført dette på en eller annen måte, uttaler han til Utrop.
