- Flink på tross av skolen? - 05.11.2007
- Film fra Sør gir håp - 18.10.2007
- Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg - 20.09.2007
Selv om mange innvandrere fra mindre privilegerte steder i verden er brennende engasjert i freds- og bistandsarbeid, fins det fortsatt lite forskning på deres arbeid. Mange av disse aktivitetene finner aldri veien til offentligheten. Utrop skrev tidligere om unge afghanske flyktningers fredsarbeid (Utrop, 17.3.06).
Disse er aktivitetene blant diasporabefolkningen har nå for to måneder siden for første gang vært gjenstand for et FN-toppmøte. Det er blant annet tallene som har gjort inntrykk: Ifølge beregninger fra Verdensbanken mottar u-land mer enn dobbelt så mye penger fra migranter enn fra all offisiell utviklingshjelp til sammen. I Somalia utgjør slike overføringer omtrent halvparten av landets inntekter.
Men hvordan brukes disse pengene? Blir de investert i personlig luksus eller i mer langsiktige prosjekter? Er disse investeringene koordinerte eller tilfeldige? Skaper de avhengighet? For over to år siden omtalte Utrop (15.6.04) en av de få studiene, doktorgradsavhandlingen av sveitseren Alessandro Monsutti.
11 års forskning på migrasjon fra Afghanistan til Pakistan og Iran ga ham et svært optimistisk bilde: Han fant ut at Afghanistans befolkning bare delvis har overlevd på grunn av den humanitære hjelpen fra utlandet. Det var afghanerne selv som har bidratt mest. Hjelpen fra de afghanske migrantene havnet hos dem som trengte den – i motsetning til offisiell bistand.
Migrasjon betegner Monsutti derfor som “veien til selvhjelp”. Hvis en vil bekjempe fattigdom, bør en støtte migrasjon. I tillegg er migrasjon for mange migranter også en måte å utvide sin sosiale og kulturelle horisont på.
Er det altså best at studenter med bakgrunn fra Uganda, Bangladesh og Sri Lanka å gjøre noe positivt for landet sitt her i Norge? Kommer ikke de fattige land til å miste sine beste hoder? På et seminar ved Universitetet i Oslo om Brain Drain kom det fram at slike spørsmål blir mye diskutert blant studenter med tilknytning til Afrika: Skal vi bli her eller gå tilbake? Hva er best for Afrika?
Men kanskje dreier det seg ikke om enten-eller: For to år siden innførte den kanadisk-tamilske sosiologen Rudhramoorthy Cheran begrepet “diaspora circulation”: Sirkulasjon mellom de ulike landene en har tilknytning til bidrar ifølge ham mest til utviklingen av fattige og krigsrammede land. Det er nemlig en fordel å operere fra et trygt ressursrikt land, konkluderte Cheran etter å ha studert tamilske diasporasamfunn.
Et eksempel er media. Mens mediene i Sri Lanka heller har bidratt til et økt konfliktnivå, så har de mange publikasjonene av tamilene i diasporaen klart å løfte fram alternative syn og kunne på denne måten bygge broer. En helt ny disiplin – tamilsk diaspora litteratur – har oppstått som tar opp temaer som krig og fred, ytringsfrihet, assimilasjon eller integrasjon, endrede kjønnsroller og kastesystemet.
Et annet eksempel: Mange tamilske fysikere og leger som bor i England, Australia og Canada drar til Sri Lanka for å gjøre frivillig arbeid på sykehusene for en begrenset tid. Cheran nevner også Tromsø Tamil Sangam som i samarbeid med Universitetet i Tromsø har opprettet et medisinsk fakultet ved Eastern University i Sri Lanka og utdannet lokale folk for å bygge opp lokal ekspertise.
– Jeg har fått gjort mer nytte for Afrika her i Norge enn hvis jeg hadde blitt hjemme, mente også sosialantropolog Christian Bawa Yamba på seminaret om Brain Drain. Som mange andre diasporaforskere bruker han vitenskapen til å gjøre noe for hjemlandet sitt (han forsker på AIDS prevensjon). Forskning er et faktisk viktig område som Cheran ikke nevner. Diaspora-forskere har nemlig gjort nybrottsarbeid innen freds-, migrasjons- og utviklingsstudier (dette er temaer vi kommer tilbake i Akademisk hjørne).
Når vi vet om diasporaens engasjement og kompetanse i utviklingsspørsmål bør dette få konsekvenser i politikken. For det ene, skriver sosiologen, må det bli billigere å sende penger til hjemlandet. Nå til dags må en punge ut med opptil 15 – 20 % av beløpet i gebyr. Senker en gebyrene til 10 prosent ville en kunne frigjøre rundt 3.5 billioner dollar. (Her ser det ut til å skje noe. Under FN-toppmøtet om migrasjon og utvikling sa utviklingsminister Erik Solheim at han skal jobbe med denne saken.)
At regjeringer og myndigheter i økende grad må verdsette migrantenes kompetanse og la dem bli partnere i bistandsarbeid og utenrikspolitikk og handel, er åpenbart. Også på dette området har det begynt å skje noe. Nylig har UD satt i gang prosjektet Internasjonal Migrasjon og Utvikling og hatt sin første høring med innvandrerorganisasjoner. UD var også tilstedet på et møte om diasporaens rolle som afrikanske intellektuelle arrangerte på Globaliseringskonferansen i Oslo i oktober.
Minst like viktig: En må tenke nytt om spørsmål om identitet og statsborgerskap. Migrantenes “bindestreks-identiteter” kan være en premissleverandør. Nødvendig er mer fleksible visumregler og – enda viktigere – dobbelt eller transnasjonal statsborgerskap. En må anerkjenne at det vil bli livslange forbindelser mellom diasporaer og hjemlandene – ikke minst muliggjort av internett. Hjemland og vertsland må ses som ett felt og ikke to, påpeker Cheran.
Rapporten “Mobilising African Diaspora for the Promotion of Peace in Africa” som freds- og utviklingsforsker Abdullah Awil Mohamoud skrev for nederlandske UD, framhever også diasporaens positive rolle. Forskeren minner dessuten på at migrantenes psykiske helse (og dermed muligheten til å “integrere seg”) er avhenging av forholdene i hjemlandet. Ikke minst derfor er det viktig at diaspora-aktivitene blir bedre integrert i statlig bistands- og utenrikspolitikk.
Skal vi bli her eller tilbake? Hva var det som Titus Tenga, førsteamanuensis ved Lærerutdanningens Internasjonale Senter sa på Globaliseringskonferansen: «Å være afrikaner i diaspora betyr å ha kunnskap om og være engasjert i afrikanske saker.» Og dette kan du være overalt i verden.
Omtalte tekster:
Cheran, R (2003): Diaspora circulation and transnationalism as agents for change in the post conflict zones of Sri Lanka. http://www.berghof-foundation.lk/scripts/DiasporaCirc.pdf
Monsutti, A (2004): Guerres et migrations. Réseaux sociaux et stratégies économiques des Hazaras d’Afghanistan, Ed. de l’Institut d’ethnologie de Neuchâtel & Ed. de la Maison des sciences de l’homme de Paris.
Mohamoud, A.A (2005): Mobilising African Diaspora for the Promotion of Peace in Africa.
http://tinyurl.com/yhjpms
