Vi er alle fra Afrika

Festivalsjefen Alexandra Archetti Stølen selv innrømmet i et intervju med Ballade.no og Aftenposten at begrepet World music er “gammeldags” og “stigmatiserende” og at hun derfor prøver å unngå å bruke det. Under festivalen fantes nok av anledninger til å filosofere om begrepets mening.

For det ene er inndelingen i verdens- og ikke-verdensmusikk tvilsom: Hvis musikk fra Mali er verdensmusikk mens norsk folkemusikk ikke er det, betyr det at Norge ikke er en del av verden? For det andre er skillene mellom “vanlig musikk” og “verdensmusikk” i dag ikke lenger like lett å dra. Hva er vitsen med å snakke om verdensmusikk når vi i dag like lett kan høre på nettradio fra Mauritius som på NRK P3 og når den norske jazzmusikeren Bugge Wesseltoft med den største selvfølgelighet spiller kinesisk og tyrkisk musikk?

For det tredje er musikken som vi tidligere anså som “eksotisk” og derfor klassifiserte som “verdensmusikk” blitt mainstream. Du er ikke lenger nerd når du digger en spansk musikkgruppe som Macaco (som blander spanske, latinamerikanske og afrikanske musikkelementer, rap, raggae og rock). Gruppa har allerede hatt en del hits og har mange norske fans. Og det var ikke bare spanjoler eller latinamerikanere som kunne le av vitser som bandmedlemmene fortalte på spansk.

Fredagens hiphop-natt satte begrepet verdensmusikk i et enda mer tvilsomt lys. Afrikansk hiphop? Noe spesielt? Brukte ungdommene 350 kroner på kvelden for å oppleve verdensmusikk? Det virket heller som om de var her for å oppleve stjerner som de stort sett kjente fra før. K’naan – rapperen fra Somalia er ikke et eksotisk innslag men en verdensstjerne som mange har ventet utålmodig på – både hvite, svarte, gule, grønne, røde og brune fans.

HipHop – en av verdens mest populære musikkgenre – er dessuten opprinnelig afrikansk kultur. HipHoppere fører hiphoppens historie tilbake til de vestafrikanske griotene – historiefortellerne. (Det samme kan en si om popmusikk fra aha til Britney Spears: Ifølge musikkhistorikere kom populærmusikken til oss via slavehandelen på 1800-tallet.)

Hiphoppere er dessuten kosmopolitter og betrakter hverandre som del av en verdensomspennende familie. Musikken brukes ofte til å fremme kosmopolitiske verdier. Hva sa en av de sørafrikanske rappere fra Black Noise: “Alle som er fra Afrika – løft hendene deres!” Og han la til: “Opp med hendene! Uansett om du er hvit og fra Norge eller New Zealand – dere er alle opprinnelig fra Afrika! Vi er alle afrikanere!” Og med begeistring gikk hendene opp i Sentrum Scene. Og så fortalte han hva slags “bullshit” det er å tro at vi alle er så forskjellige. Og K’naan fikk oss til svare med “Love” på alle spørsmålene han stilte oss. En er fristet til å si: Mens Hege Storhaug preker hat, så preker de afrikanske rapperne kjærlighet.

I 2002 ble festivalen omdøpt fra Verden i Norden til Oslo World Music Festival. Jeg tror ikke at det var den siste gangen at festivalen har skiftet navn.