Mennesker som sier de føler seg forskjellsbehandlet i arbeidslivet spenner fra 6 prosent til 25 prosent, viser en fersk rapport. Dersom vi antar at et gjennomsnitt på 18 prosent diskrimineres på arbeidsmarkedet er tallet alarmerende. Forsker Jon Rogstad understreker i rapporten at hovedansvaret for å få endret denne situasjonen ligger hos arbeidsgiverne i de enkelte bedriftene. En løsning er å videreformidle erfaringer fra bedrifter som får til å bygge gode flerkulturelle arbeidsmiljøer. Rapporten konkluderer med at en slik erfaringsoverføring mellom bedriftene er et sentralt element for å løse problemene knyttet til ikke-vestlige arbeidstakere på arbeidsmarkedet. Posten fikk mangfoldsprisen i 2005, og er et eksempel på at flerkulturelle bedrifter er mulig. ”Posten har arbeidet målrettet i forhold til etnisk mangfold i flere år, og har i dag ansatte fra 75 nasjonaliteter. Personer med minoritetsbakgrunn er representert på alle nivåer i bedriften,” het det ifølge juryen.
Regelen om at minst en person med minoritetsbakgrunn må innkalles til intervju gjaldt i utgangspunktet kun for ansettelser i staten, men fra og med år 2006 utvidet dette seg til å gjelde alle foretak eid av staten. En ny studie viser at det kan være store kulturelle forskjeller i måten jobbsøkere presenterer seg selv på som kan ha betydning for utestengingen av innvandrere fra det norske arbeidsmarkedet. Målet med jobbintervjuer er som oftest å vurdere kandidaters personlige egnethet til jobben. Her er det imidlertid et stort rom for subjektive vurderinger, og hvis de som sitter på hver sin side av bordet har ulike kulturelle koder, oppstår det lett misforståelser, sier forsker Gro Mjeldheim Sandal. Arbeidsgiverne går gjerne for den trygge løsningen og ansetter folk som ligner dem selv.
Uansett om det er arbeidsgiveren som må endre holdning eller jobbsøkeren som må presentere seg i henhold til norske koder, så må holdninger til etniske minoriteter endres. Nedgangen i arbeidsledighet skyldes økende etterspørsel etter arbeidskraft i det norske samfunnet. Det er derfor arbeidsledigheten blant alle grupper er synkende. Det trenger nødvendigvis ikke å bety at holdningen til etniske minoriteter er blitt bedre. Holdningsskapende arbeid for å inkludere minoriteter i arbeidslivet er totalt fraværende. Det gjøres lite systematisert holdningsskapende arbeid i dag. Det lille som gjøres av NHO og LO trenger å bli vesentlig styrket for å kunne gi store samfunnsendringer.
