- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Marte Michelet skriver i en kommentar i Dagbladet: ”Det er for tidlig å si nøyaktig hva som drev Geir Kaldahl til å gå løs på sin familie. Men vi vet at norske menns drap på sine familier har like strukturelle og kulturelle forklaringer som drap i minoritetsmiljøer.
Vi vil bare ikke se det. I hvert fall ikke i disse tider da likestilling stadig trekkes fram som det som skiller oss siviliserte fra de muslimske barbarene.(…) Når vi gransker denne typen drap viser det seg altså at de har klare likhetstrekk med æresdrap. Likhetstrekk som burde tvinge fram spørsmål om hva det er i vår kultur som skaper slike menn og slike uhyrlige handlinger”.
Æresdrap forbindes feilaktig ofte med folk fra fjerne strøk, gjerne muslimer, mener professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen, Gustav Wik. Han er forfatteren bak boka ”Mord-selvmord i nære relasjoner” som ble gitt ut for et år siden. Wik hevder at de fleste drap innenfor familien begås av vestlige menn. Og mange av dem kan betegnes som æresdrap. Gjerningsmennene er ofte mellom 40 og 50 år med vestlig kulturbakgrunn og har sjeldent et kriminelt rulleblad. Dette er gjerne den pliktoppfyllende mannemann med et gammeldags æresbegrep. Han anser familien som sin eiendom, og føler han at han er i ferd med å miste den, kan han gå i vranglås og bare se én eneste utvei
Fra 1995-2004 var det i alt 383 drapsofre i Norge og 409 gjerningsmenn. 134 av disse tok livet av en person de hadde et nært forhold til (39 prosent). 35 av disse igjen begikk selvmord etter ugjerningen (26 prosent).
Det er når det kommer til problemstillinger i minoritetsmiljøer at “kultur” brukes som forklaringsmodell. En ser den typen holdninger også i mer trivielle saker. Et utmerket eksempel er en sak av NRK Hedmark om de nye unisex-doene på Hamar Katedralskole. Ikke alle elever er begeistret for ideen om at jenter og gutter deler samme do. Men mens norske jenters motstand blir forklart med individuelle behov, så forklares muslimske jenters motstand med “deres kultur”. Vi leser: “for flere muslimske jenter ved Hamar Katedralskole er det utenkelig å gå på samme toalett som guttene. De er vant til klare skiller mellom menn og kvinner i sin kultur”.
