På HRS sine hjemmesider finner man et “utvalg” aktuelle nyheter og uttalelser. Hvis man ser nøyere på disse finner man en gjennomgående kampanje for å stemple innvandrere som generelt kriminelle og uærlige. Favorittemaet er virkelige og påståtte tvangsekteskap. Om disse overgrepene foregår i Norge, Iran eller andre land spiller ingen rolle for HRS, så lenge det kan knyttes til et muslimsk miljø.
På forsiden til HRS finner man videre artikkelen “Korrupsjon i Plan- og bygningsetaten”. Hva har en sak om et økonomisk underslag å gjøre på hjemmesiden til en organisasjon som hevder å jobbe med “menneskerettigheter og -plikter og demokrati i front, med et særlig fokus på barn, unge og kvinner”? Dette kan ved første øyekast være vanskelig å forstå. Når vi videre kan lese at saksbehandleren mistenkt for underslaget er “av iransk opprinnelse” begynner imidlertid brikkene å falle på plass. Dette føyer seg inn i bildet av HRS som et miljø med kun én agenda: å demonisere innvandrere, og spre rasistiske fordommer.
“Jeg får assosiasjoner til jødestjernen og hakekors”, raste Hege Storhaug da
Ullevål sykehus tilrettela for bruk av hijab som en del av uniformen. At Storhaug kan finne på å sammenligne religiøse symboler som davidstjernen og hijab med nazistiske symboler sier alt om holdningene som ligger til grunn for HRS.
HRS er i dag privilegert med bevilgninger direkte over statsbudsjettet. Dette takket være press fra FrP, partiet som Hege Storhaug tidligere har fungert som rådgiver og tekstforfatter for i innvandringsspørsmål.
HRS er registrert som en privat stiftelse, med mål om “annen forretningsmessig tjenesteyting”. Det er altså ikke snakk om noen demokratisk oppbygd, humanitær organisasjon.
HRS ble i 2004 avslørt etter å ha presset innvandrerjentene Kadra, Nadia og Saynab til å stå fram med overdrevne historier om kvinneundertrykking og tvang i forskjellige innvandrermiljøer. Daværende statsråd Laila Dåvøy (KrF) kritiserte HRS ut ifra lignende anklager i 2003.
På bakgrunn av dette må vi stille spørsmålet om hensikten med å bevilge ekstraordinær statsstøtte til et foretak som baserer hele sin virksomhet på rasistisk stigmatisering av innvandrere.
I våre øyne er det absurd å med den ene hånda bevilge penger til integreringsarbeid, og med den andre hånda støtte de som jobber for ekskludering. Konsekvensen av å være mot et flerkulturelt samfunn er nemlig enten assimilering, eller ekskludering for de som ikke lar seg assimilere.
