- En mullah og en stammeleder både med turban og fjær? - 08.03.2012
- Diskriminering, muslimsk trussel og PST-avgang - 02.02.2012
- Ro og kjedsomhet i det politiske landskap? - 05.12.2011
En skulle tro at spesielt fagfolk i Språkrådet var klar over det alminnelige faktum at ord og betegnelser ikke bare er et redskap for verbal kommunikasjon, men at de gjenspeiler holdninger og oppfatninger av andre mennesker, omverdenen og ens egen plass i forhold til disse.
Fra før har vi hatt debatter om begreper som neger og innvandrer. Fra neger-debatten lærte vi av språkprofessor Vinje at ordet neger ikke har en negativ klang i det norsk språk, og mannen fortsetter å insistere på slikt tull. Hva en kaller seg selv og hva en blir betegnet av andre er to sider av ulike intensjoner. Spørsmålet er derfor – hvem har rett til definere hvordan den andre skal føle når betegnelsen i seg selv er krenkende?
Hva gjelder debatten om betegnelsen innvandrer, ble denne aktualisert av journalist Atta Ansari da han i februarutgaven av SAMORA i ’96 utfordret Statistisk sentralbyrås (SSB) bruk av betegnelser og definisjoner av innvandrere. Svaret fra SSBs Kåre Vassenden i aprilutgaven av bladet var en graverende lesing, og ble imøtegått av Ansari og undertegnede i SAMORA nr. 4/96. Da Vassenden skrev et svarinnlegg i aprilnummeret av bladet hadde han lagt seg på samme linje som Språkrådets Lomheim ti år senere. En meget lettvint holdning til bruk av ord og begreper. Likhet mellom de to institusjonene er slående lik; Egen fortreffelighet kombinert med manglende kontakt med dagens virkelighet og forståelse av språkets makt i hverdagen, samt begrepenes virkning for dem det betegner.
Vassenden forstod ikke dette da, og SSB har ei heller lært noe fra debatten siden, der er alt ved det gamle. Når ordet innvandrere brukes i praksis, er det i de fleste tilfeller mennesker som er født og oppvokst i Norge. Men SSB skiller dem ut fra hvor foreldrene deres er født og oppvokst. Hvorfor er SSB så opptatt av opphavet til folk om det ikke skulle være for å kunne sette et merke på de som ikke er etniske nordmenn?
Utenfor portene til begge instanser finnes det en virkelighet som er kompleks og mangfoldig, motstridig og komplementær. Det er viktig at språket utvides og kan skape rom for å forstå nyansene, slik de fremstår for ulike aktører. Utfordringen er derfor å gjøre bruk av gamle og nye ord og begreper som kan synliggjøre den komplekse virkeligheten og ikke tåkelegge den.
Følgende kun som smaksprøve: fotballandslaget fra Norge spiller landskamp mot fotballandslaget fra Sverige. Landslaget fra Norge får et hjørnespark som fører til mål og landslaget fra Norge leder. En typisk kommentar i medier i Norge ville være; Etter norsk hjørnespark som Riise tok, headet Carew ballen i mål og vi leder over Sverige. Hvem er norsk? Hvem er Vi? Riise og Carew, landslaget, vi nordmenn eller vi som er etniske nordmenn – i så fall hva med Carew?
