- Eksepsjonell pianist med usedvanlig bakgrunn - 17.04.2008
- Manuela – en ærlig jurist - 21.02.2008
- Statistisk sett norsk - 01.02.2008
1.desember er verdens aids dag. Det er nå 25 år siden viruset ble oppdaget. Fortsatt står samfunnet ovenfor store utfordringer i å forebygge viruset, og i arbeidet mot stigmatisering og diskriminering av hiv-positive.
Stigma
HivNorge er en interesseorganisasjon for hiv-positive og deres pårørende i Norge. Organisasjonen kjemper for hiv-positives rettigheter og er denne gruppens talerør i samfunnet. Samtidig er forebyggende virksomhet en viktig del av deres arbeid.
Til tross for at det har gått et kvart århundre siden viruset først ble oppdaget, møter hiv-positive og deres interesseorganisasjon fortsatt mange utfordringer, ikke minst knyttet til myter og misforståelser av hva det innebærer å leve med hiv.
– Dessverre er det å bekjempe stigma den største utfordringen vår, det kan vi si med store bokstaver. Det handler om at informasjon vi gir ikke “glir inn” i befolkningen sier generalsekretæren i HivNorge, Laila Stang til Utrop.
Den dag i dag møter hiv-positive helsepersonell som er svært lite oppdatert om temaet. Dette kan de møte så vel som hos leger, tannleger eller annet helsepersonell. Lite oppdatert personell er også en virkelighet på trygdekontorer rundt om i landet.
– Vi sliter med å få gjennomslag for at hiv-positive skal ha samme rettigheter som andre kronisk syke, sier Stang.
Dette skjer til tross for at tall fra Folkehelseinstituttet viser 221 nydiagnostiserte hittil i år. Bortsett fra en nedgang i 1998 har tallet av nydiagnostiserte hiv-positive økt jevnt og trutt. Omtrent to tredeler av denne statistikken omhandler personer som er smittet mens de har vært bosatt i Norge.
Paragraf til besvær
– Norge bryter med WHO (verdens helseorganisasjon, red.anm) og UNAID (FNs HIV/AIDS program, red. anm) sine anbefalinger når vi innførte paragraf 155 i straffeloven for noen år tilbake, sier Stang.
Paragrafen dreier seg om at en kan tiltales dersom en utsetter andre for smitte av allmennfarlige sykdommer. Listen over hvilke sykdommer det dreier seg om er lang, men så vidt vi vet er det bare hiv-positive som har blitt straffet, forteller Stang. Hun mener straffeforfølging er dårlig forebygging.
– Noe av det vi jobber mye med for tiden er å få politikere til å forstå dette, og at enkelte kan la være å teste seg for å unngå å bli straffeforfulgt. Hvis noen med vilje og viten smitter andre med hiv skal det reageres, men det finnes andre paragrafer i straffeloven som kunne benyttes fremfor paragraf 155, sier Laila Stang.
Hiv/aids
Hiv-viruset ble registrert i 1981 ved Center for Disease Controll i Atlanta, USA. Rapporten omhandlet fem mystiske dødsfall i Atlanta. De døde var homofile.
Sykdommen ble kalt Gay Pneumonia. Uoffisielt fikk den navnet WOGS (The Wrath of God Syndrome), dernest GRID (Gay Related Immuno-Deficiency). Etter hvert bekreftet nye tilfeller at det ikke bare var homofile som ble rammet. Også sprøytebrukere og blødere ble smittet, og begrepet GRID ble erstattet av aids. Begrepet aids ble innført til tross for motstand mot forbindelsen mellom blødere og homoseksuelle. I 1984 ble det klart at også kvinner kunne bli smittet, og bringe infeksjonen videre til sine barn. Men det var først høsten 1986 at det ble akseptert at kvinner kunne smittes med hiv uten at det var nødvendig med noen ekstra faktorer, og at sykdommen faktisk smittet fra menn til kvinner, og fra kvinner til menn.
Det første bekreftede tilfellet av hiv i Norge er i fra 1965. Da døde en heteroseksuell sjømann, hans kone og deres yngste barn av viruset.
Kondomkampanjer over
– Det forebyggende arbeidet vårt handler om å nå ut til befolkningen generelt og til utsatte grupper spesielt. Det å formidle til enkeltmiljøer at gonoré like godt kunne vært en hiv-infeksjon er vanskelig. Man kan aldri vite når en praktiserer ubeskyttet sex med partnere en ikke kjenner veldig godt. Vi vet at tiden med store kondomkampanjer er over. De gir ikke resultater. Vi må finne fram til mer målrettede strategier. Budskapet vårt konkurrerer dessuten med mye annen informasjon som pumpes ut, dessuten er det en utfordring å finne nye strategier for forebygging av spredning av viruset spesielt i utsatte ungdomsgrupper, sier Stang.
Det er store forventninger fra myndighetenes side til frivillige organisasjoners arbeid i denne sammenhengen, men myndighetenes forventninger står ikke i samsvar med midlene vi får til dette arbeidet, forteller generalsekretæren.
Lyspunktene og veien framover
Stang mener det også finnes lyspunkter i veien framover.
– Det har skjedd veldig mye og viktig innen medisin på dette feltet de siste årene.
Med den nye teknologien innen vaksiner og alternative beskyttelsesformer til kondom, håper vi å bremse den utviklingen vi er inne i både nasjonalt og internasjonalt. Medisiner, vaksiner – både behandlende og forebyggende – og bruk av microbicider prøves ut. Selv om det går langsomt er det mye håp, forteller hun.
Du som borger kan være med og bidra
Verdens aids dag markeres over store deler av verden. Her i Norge kan mange store og små arrangementer bivånes. Mer om arrangementene og hva du som borger kan bidra med kan du lese på www.hivnorge.no
