- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Med 40 millioner innbyggere og en arbeidsledighet på ca. 15 prosent skulle man tro at EUs største medlemsland fra den nye østlige ekspansjonsbølgen ville slite økonomisk. Likevel holder Polen koken, først og fremst takket være en av de laveste fødselsratene i EU, kombinert med høy arbeidsutvandring til land i Vest-Europa, noe som igjen gir vekstøkonomiske utslag når de vender tilbake.
EUs åpne grenser-politikk er til stor gagn for polakkene. Ifølge European News Review er først og fremst pengene grunnen til at såpass mange drar ut, siden ”polakker av kultur og natur er sterkt bundet til hjemstedet, og heller vil prøve å finne jobb i nærområdene enn å reise ut”. Særlig de unge nøler en viss tid før de innser at mulighetene, selv i den sterkt ekspansive hjemlige økonomien, er nokså begrensede i forhold til inntjeningsmulighetene i Vesten.
Grovt sett kan polakkene som jobber utenlands deles i to leire. Den ene gruppen kan kalles ”kraftkarene”. Som regel er det snakk om menn fra 30-35-årsalderen og oppover som fyller de mange ledige jobbene i bygg- og anleggsbransjen. Flesteparten har familie og har jobbet så å si hele sitt aktive yrkesliv som håndverkere. De andre kan sees på som de unge ”jagerne”. Her er det snakk om folk som i hovedsak er født i årene mellom 1970 og 1985. ”Jagerne” er som regel single av begge kjønn, ikke-etablerte og veldig mobile. Gruppen er vanligvis høyutdannet, med universitetseksamener i IT, ingeniørfag og helse. Felles for begge leire er høyt faglig og profesjonalitetsnivå, noe som kombinert med lavere lønnskrav gjør dem attraktive for vestlige arbeidsgivere.
Arbeidskraft som eksportvare
Flesteparten av polakkene som forlater landet i søken etter et bedre liv i vesten er de unge ”jagerne”, ifølge Bozena Bobrowicz, visedirektør i analyseselskapet Synovates polske avdeling. Ifølge hennes beregninger skal rundt 1,5 til 2 millioner landsmenn ha reist vekk.
–Utvandringen er tosidig. Folk reiser ut, tjener penger og når de ser at de har nok kapital vender de tilbake til Polen for å investere i landet, sier hun til European News Review.
Særlig eiendomsbransjen nyter godt av at utvandrerne kommer tilbake med lommene fulle av euro og annen vestlig valuta.
– Folk som vender tilbake pleier enten å bygge seg nye hus eller de restaurerer gamle. Investering i eiendom sees fortsatt på som veldig lukrativt. I veldig mange småbyer og tettsteder, særlig nordøst eller helt sør i landet kan man finne hele områder bygget med penger fra utvandrede polakker, sier
Bobrowicz.
Tall fra samme firma viser at polakker i utlandet sendte til sammen 22 milliarder zloty (ca. 470 millioner kroner), noe som sørget for hele 1,5 prosent av
de 5,5 prosentene av landets totale økonomiske vekst i 2005. I enkelte sektorer, som for eksempel i bygg- og anleggsbransjen, er det plutselig blitt jobboverskudd takket være den massive utvandringen av ”kraftkarene”, og lønnen har steget med
8 prosent.
– Utvandringen har hatt en enorm påvirkning på det hjemlige arbeidsmarkedet, og spesielt folk som i årevis har jobbet i byggebransjen utenlands ser sitt snitt til å komme tilbake til Polen ettersom lønningene sakte men sikkert nærmer seg nivået på hva de kan tjene utenlands, fastslår Bobrowicz.
Bobrowicz fastslår at utvandringen ikke bare har økonomiske fordeler, den bringer også sosiale fordeler med seg.
– For enkelte land kan en såpass omfattende utvandring på kort tid gi trøbbel, men for Polen gir det store muligheter, slik det var for mange fattigere land i Vest-Europa i sin tid, som for eksempel i Irland. Hjemvendte polakker tar med seg hjem ny kunnskap, nye ideer og en annen arbeidsetikk som på lang sikt kan hjelpe å modernisere arbeidslivet og økonomien i Polen, avslutter hun.
