- Regjeringen satser på innvandrerbefolkningen - 29.11.2006
Innvandrerbefolkningen som helhet har dårligere levekår enn befolkningen for øvrig. Dette er alvorlig. Dersom noen grupper gjennomgående har dårligere muligheter og levekår enn andre, kan det skape misnøye og avstand til storsamfunnet. Handlingsplanen vi la fram sammen med statsbudsjettet er et ledd i regjeringens arbeid med å skape det inkluderende samfunnet vi vil ha, og i å rette opp i disse skjevhetene. Samtidig vil vår satsing på fellesskapsløsninger og en god fordelingspolitikk ha stor betydning for å sikre et samfunn uten store levekårsforskjeller.
Integrering og inkludering er ikke et ansvar regjeringen har alene. Det er i lokalsamfunnene, på arbeidsplassene og i nabolaget folk møtes og kontakter etableres. Derfor må også barnehager og skoler, helsestasjoner og sykehus, idrettslag og fritidsklubber være inkluderende. Innvandrere selv må lære norsk og kvalifisere seg til det norske arbeidsmarkedet, og sette seg inn i hvordan det norske samfunnet fungerer. Med andre ord; integrering og inkludering involverer alle.
For å nå målet, må vi sørge for at kommunene har virkemidler og ressurser slik at de kan fortsette det gode arbeidet som gjøres i dag. Gjennom handlingsplanen styrker regjeringen det lokale integreringsarbeidet i kommunene: Vi øker integrerings¬tilskuddet som går til kommuner som bosetter flyktninger. Slik støtter vi opp om kommunenes arbeid med raskt å kvalifisere flyktninger for arbeidslivet, og bidrar til at innvandrere får mulighet til å bidra med sine ressurser fra dag én.
Selv om de fleste innvandrere deltar i arbeidslivet på lik linje med befolkningen for øvrig, er ledigheten blant innvandrere som gruppe over tre ganger så høy som for resten av befolkningen. Flere innvandrere med lang botid i Norge, befinner seg i randsonen av arbeidsmarkedet. Derfor har de behov for bistand for å komme over i varig arbeid. Det er viktig å utnytte den gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet til å mobilisere innvandrere som ikke har jobb. Arbeid er et hovedfokus i handlingsplanen. Et av planens mange tiltak retter seg mot å styrke innsatsen overfor innvandrere som trenger særskilt bistand for å komme i jobb, men som ikke omfattes av kommunenes introduksjonsprogram. Unge med innvandrerbakgrunn som er utenfor arbeidsmarkedet i storbyområder vil også fanges opp av dette tiltaket.
Det er av viktig at arbeidsgivere ikke stenger folk ute fra arbeidslivet på grunn av usikkerhet knyttet til bakgrunn. Ikke minst er det av stor betydning at unge med innvandrerbakgrunn, med oppvekst og forventinger fra Norge, har, og får, like gode muligheter på arbeidsmarkedet som annen ungdom. Opplevelsen av å ha like muligheter som andre bidrar til å skape tilhørighet til storsamfunnet. Det har store konsekvenser dersom unge med innvandrerbakgrunn ikke får jobb etter å ha tatt utdanning i Norge. Det er selvsagt uheldig for den enkelte, og kan også skape en oppfatning blant barn og unge med innvandrerbakgrunn av at utdanning ikke lønner seg – og at de ikke er ønsket i det norske samfunnet.
Alle arbeidsgivere, både statlige, kommunale og private, må ha en bevisst og aktiv rekrutteringspolitikk overfor personer med innvandrerbakgrunn, og motarbeide alle former for direkte og indirekte diskriminering. Hvorvidt bruk av moderat kvotering kan være veien å gå for å få bukt med indirekte diskriminering i arbeidslivet, gjenstår å vurdere. Regjeringen vil bruke tiden fremover for å undersøke om det er et virkemiddel vi bør ta i bruk. For å få flere i arbeid, synes vi at vi har en forpliktelse til å vurdere alle tiltak som kan hjelpe i så måte.
Jeg er spesielt opptatt av at alle barn og unge i Norge har de samme rettighetene og mulighetene til utvikling og til gode liv, uavhengig av foreldres økonomi, hudfarge, utdannelse og geografiske tilhørighet. Vi er ille ute dersom vi ikke lykkes i å gi alle barn likeverdig utdanning, og barn med innvandrerbakgrunn gjennomgående får dårligere resultater enn andre barn. Gjennom handlingsplanen setter regjeringen derfor i verk en rekke tiltak som vil bidra til at barn med innvandrerbakgrunn får likeverdig utdanning. Spesielt er vi opptatt av at alle barn bør beherske norsk før de begynner på skolen. Derfor setter vi inn tiltak som gratis kjernetid i barnehage, og oppfølging av barn med manglende språkutvikling og norskferdigheter i områder med høy andel innvandrere.
Regjeringen mener at en god offentlig skole, der elever uansett bakgrunn møtes som likeverdige, er en forutsetning for et samfunn uten store klasseforskjeller. Skolen står i dag overfor store utfordringer, og har mange viktige oppgaver å ivareta. Skoler med høy andel minoritetsspråklige elever kan i tillegg ha spesielle utfordringer i å gi alle sine elever et fullverdig tilbud og tilpasset opplæring. Det er viktig at disse skolene holder høy standard på undervisningen slik at de makter å ivareta alle elevene, og at de oppleves som attraktive for alle elevgrupper. Derfor bevilger vi 6 millioner kroner til utviklingsprosjekter ved skoler som har mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever.
