Etter to års tid var det det samme som skjedde for dattera hadde født enda en sønn. Så møtte jeg henne etter et par år igjen og da var hun høygravid. Men denne gangen fikk vi ingen “mithai”, jeg regner med at hun fikk en datter.
Det er tradisjon blant enkelte miljøer fra Sør-Asia, spesielt pakistanere, indere og sikher, å dele ut søtsaker som også kalles “ladhu” hvis det blir født en gutt i familien og det er en stor glede. Hvis det derimot blir født en jente så skjer det ingenting. Noen gråter faktisk, som en venninne av meg fortalte meg at hennes onkler gjorde da hun ble født. Og det var ikke akkurat gledestårer. Jeg synes ikke at det er noe galt i å feire at et barn har kommet til verden, men da må også jentefødsler feires på lik linje som guttefødsler. Fortsatt er det for det meste besteforeldrene som ønsker å videreføre tradisjonen ved at de deler ut søtsaker til nærmeste slekt ved guttefødsler og spesielt hvis det er den førstefødte. Men noen fra første generasjonen fører også dette videre, men da deler de ut kake i stedet for den tradisjonelle “mithai”. Er det et forsøk på å fornorske tradisjonen, spør jeg bare?
Har du en sønn som din førstefødte er det – blant noen miljøer – som å ha vunnet i lotto. Men hvis du har fått en datter først kan du risikere at folk kondolerer i stedet for å gratulere. “Bedre lykke neste gang” eller “det gjør ingenting” er kommentarer som du må tåle fra slekta di, spesielt i hjemlandet. I landsbyer i Pakistan er det tradisjon ved guttefødsler at det kommer khusre – transseksuelle – som danser og synger. De vil også ha masse penger, klær eller parfyme fra familien. Og hvis man ikke gir dem det de ønsker sier gammel overtro at man kan bli utsatt for en ulykke eller noe fælt. Det ironiske ved det hele er at dette er personer som selv ble født som gutter, men likevel lever som kvinner ved å kle seg som dem. Så hvorfor feirer de ikke jentefødsler i stedet for guttefødsler når de selv har blitt til jente?
Når kvinner er gravide får de gjennom hele graviditeten høre fra andre kvinner at de håper det er en gutt. Ofte synes jeg at det er kvinner som diskriminerer kvinner når man hører slike utsagn. Og hvis man får flere jenter blir det regnet som skikkelig synd på deg blant enkelte miljøet. Du blir presset til å fortsette helt til du har fått en gutt, for hvem skal ellers ta vare på deg når du blir gammel? Derfor kan man se at noen har opptil syv døtre selv om de ikke hadde tenkt å få så mange barn, men har måttet fortsette i håp om å få en sønn. Idealet er jo selvfølgelig å få både jenter og gutter, helst to av hver.
I religionen islam er begge kjønn likestilte. Kvinnene har blant annet rett til utdannelse, de har rett til å arve og ta ut skilsmisse på lik linje med mannen, men kulturen som råder blant noen muslimer sier noe helt annet. Allerede fra fødselen av blir jenter diskriminert ved at de ikke blir feiret slik gutter blir ved deres ankomst til verden. Deretter følger flere eksempler gjennom livet hvor jenter opplever slikt gang på gang. For eksempel er det tradisjon at når jenter gifter seg må de ta med dyr medgift og flytte til guttens familie. Hun må tilpasse seg en helt annen familie i et annet hjem, mens gutten slipper alt dette. Dette er også en av grunnene til at gutter blir satt større pris på enn jenter, fordi medgift koster familien dyrt og jenter skal jo flytte ut mens gutter blir igjen og skal ta vare på foreldrene sine. På grunn av dette lever de som ikke får sønner ofte i frykt for hva som skal skje med dem når døtrene blir gift og flytter ut. Og de blir syntes synd på gjennom hele livet av andre i familien.
Jo høyere utdannelse familiemedlemmene har, jo bedre er det for jentene. Det verste er å komme fra en familie med lav utdannelse. Hvilket sted du kommer fra har også mye å si for forskjellsbehandlingen av jenter og gutter. Er du fra landsbygda har du større sjanse for å oppleve forskjellsbehandling enn i byene. Ofte hører man eldre landsbykvinner gi andre kvinner råd som at hun må ikke la dattera ta for høy utdannelse for ellers blir det vanskelig å få henne gift. En kvinne skal helst ikke ha høyere utdanning enn den hun skal gifte seg med. Utviklingen i landsbyene i Pakistan er viktig for jenter. Det har ført til at de har begynt å gå på skole og få seg en utdannelse, noe deres mødre ikke fikk. Etter hvert begynner de små landsbyene å utvikle seg til småbyer. Dette har hatt en positiv innvirkning på jenters mulighet til å få en utdannelse og deretter en karriere. De fleste yrkesaktive jenter fra landsbyen jobber som lærerinner på skolene der de bor. Enkelte jobber på hudpleiesalonger som er drevet av kvinner. Det er få landsbyjenter som blir leger eller advokater. De fleste ender opp som husmødre.
I Pakistan, der det er muslimsk flertall, er det konflikt mellom religion og kultur. Kvinnene får mange flere rettigheter gjennom religionen islam enn kulturen som råder i samfunnet. Derfor kjemper kvinnene for sine rettigheter gjennom å bruke islams hellige bok, koranen. Men det er ennå lang vei igjen før disse kvinnene får alle sine rettigheter innfridd. Det er stor forskjell på landsbyfolk som har migrert til utlandet eller til byer, og på de som er igjen i landsbygda. Barna deres, både sønner og døtre, har i hvert fall videregående utdannelse, hvis ikke høyere, og er yrkesaktive eller har vært det.
Første generasjons innvandrere, som vi kalles, har et ben i to kulturer, og vi bør ta til oss det beste fra begge. Vi bør ta avstand fra slike handlinger som å feire guttefødsler, fordi det sender signaler til våre barn hvis vi godtar noe sånt. Vi har kommet langt når det gjelder lik utdannelse og arbeid blant kjønnene, men jeg synes at våre døtre allerede fra fødselen av trenger en bedre start på livet.
