- Folkevandring og estetikk - 14.05.2008
- 2 MOVE – MIGRATORY AESTHETICS - 08.05.2008
- Veitvet Story for hele Oslo - 01.05.2008
Der kastesystemet rangerer mennesker i grupper, fra hellige menn til kasteløse, har pannemerket som i Norge ofte kalles et kastemerke, fint lite med dette segregerende og sosialt begrensende systemet å gjøre.
Påddu og ekteskap
Tamilene sier at merket er hellig, og de kaller det ”Påddu”. Påddumerket viser om en kvinne er gift eller ugift. Ugifte kvinner bruker et svart merke i pannen, mens gifte kvinner bruker et rødt merke. Allikevel kan ugifte kvinner bruke røde merker, men helst av den varianten som kan klistres på. Det er imidlertid forbeholdt gifte kvinner å bruke et bestemt fargestoff – kungumam – til å lage et rødt merke i pannen.
– Påddu er vår måte å pynte oss på, en slags make up, forklarer Vasuky Jayapalan som underviser i sang ved Oslo musikk og kultursenter på Grønland.
I tillegg til påddumerket får kvinnen under bryllupsseremonien også et halskjede med et bestemt anheng. På kjedeanhenget lager mange kvinner et rødt merke tilsvarende påddumerket, i et forsøk på å påvirke skjebnen og få ektemannen til å leve lenge. Foruten å symbolisere kvinnens kjærlige følelser for sin mann kan dette også være et utrykk for enkers lave status og vanskelige livsbetingelser i India. Ifølge tradisjonen skal kvinnen fjerne både halskjedet og påddumerket når ektemannen dør, men i dag velger flere og flere kvinner, i hvert fall på Sri Lanka, å beholde både halskjedet og påddu-merket i pannen, til tross for sin enkestatus. Vasuky mener det henger sammen med at samfunnet er blitt mer moderne og demokratisk, og at kvinnene har fått flere rettigheter.
Pannechakraet
Det er imidlertid ikke bare ekteskap som gjenspeiles i bruken av påddu. I indisk yogatradisjon snakkes det om energisentre – såkalte chakraer – og det viktigste senteret er plassert midt i pannen, mellom øyenbrynene, nettopp der hvor påddumerket plasseres. Det kan ha sin forklaring i at hinduguden Shiva fremstilles som yogi, med et hellig merke i pannen. Han hadde stor kraft i dette punktet, en kraft som også kunne misbrukes ved for eksempel å sende ut en ildstråle.
– Vi kaller kraftsenteret for et tredje øye, forteller Vasuky, og forklarer at Påddu-merket bidrar til å skape balanse, samtidig som det kan beskytte mot eventuell negativ bruk av dette kraftsenteret. Vasukys kollega Sunthar Amoorthi, som underviser i trommer ved Oslo kultur- og musikkskole, forteller at kraften i dette punktet kan misbrukes blant annet til å hypnotisere andre, hvis man fokuserer på deres pannechakra på en bestemt måte.
Også barn bruker påddu, men her er fargen og fasongen mindre fast. Noen ganger setter man et sort merke i pannen på spedbarn for å beskytte dem mot å bli syke av omgivelsenes beundring; vakre barn er særlig utsatt for mye oppmerksomhet. Igjen skal pannemerket bidra til å skape balanse i kropp og sinn.
Vasuky tar frem et lite brett med tre små sølvkrukker. Under lokket gjemmer det seg pulver i ulike sterke farger: rødt, gråhvitt og gult. Det røde er kvinnenes kungumam. Det gråhvite pulveret – Tirunyru – brukes først og fremst av menn, som tegner tre horisontale streker over pannen med fargestoffet, på helligdager og når de skal i tempelet. Det gule pulveret kalles Sandanam og er veldig kostbart. Det brukes til å kjøle ned huden, særlig omkring pannechakraet som betraktes som et varmesenter.
Hvem snakket om kaste?
For tamiler er det åpenbart liten eller ingen sammenheng mellom bruk av pannemerket påddu og kastesystemet. Noen blir til og med litt opprørte når det trekkes en slik parallell. De to tamilske kollegaene ved kulturskolen stiller seg uforstående til at pannemerket skal ha noe med kaste å gjøre, og spekulerer på om denne sammenhengen kan eksistere i nordindisk kultur. Kastesystemet står nemlig betydelig sterkere i India enn det gjør på Sri Lanka.
Man kan fremstille kastesystemet som et hierarki bestående av fire kaster pluss de kasteløse, hver av kastene med sine arbeidsområder og samfunnsoppgaver. Braminkasten er et slags presteskap og regnes for å være nærmest Gud. Ofte er de vegetarianere og lærere. Så følger khsatriyakasten med krigere og konger. Deretter finner man vaishyakasten som betegner handelsfolk, og etter det shudrakasten som er tjenere og arbeidere. De såkalte kasteløse, av britene kalt “Untouchables”, har ansvaret for rengjøring og gatefeiing. En person fra en høy kaste må gjennom et omfattende renselsesritual hvis vedkommende har kommet i berøring med en slik person. Hver kaste har egne regler for riktig oppførsel, og tradisjonelt gifter man seg ikke på tvers av kastene.
I moderne tid har man med ulike tiltak forsøkt å avskaffe kastesystemet. Ghandi forsøkte for eksempel å endre holdningene i hierarkiet ved å kalle de kasteløse for Harijans – Guds barn. Selv om økonomiske forandringer har gjort det vanskelig for kastene å beholde sine tradisjonelle yrker, spiller kastesystemet fortsatt en betydelig rolle i India i dag.
– Av ulike årsaker er tamilsk kultur på mange måter mer moderne og demokratisk enn mange steder i India, sier Vasuky Jayapalan og Sunthar Amoorthi. Her har man lav grad av analfabetisme både blant menn og kvinner, og stor grad av likestilling mellom kjønnene. Sunthar forteller at det i India er blitt innført poengsystem ved visse yrker og på universiteter der folk med lavkastestatus kan veie opp for begrensningene kastesystemet medfører for dem.
– Man bruker også personnavn med endelser som forteller hvilken kaste du tilhører, sier Sunthar, og legger til at man har de samme navnene på Sri Lanka, men ingen vet hva de betyr. Før sekstitallet var kaste viktigere på Sri Lanka enn det er i dag.
Krigen mellom tamiler og singalesere har snudd opp ned på hele samfunnet, og har på mange måter endret kulturen på Sri Lanka. Hvis det en gang har vært en forbindelse mellom pannemerket og kastesystemet her, har det i alle fall gått i glemmeboken for lengst.
