- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
– Utrolig viktige pionerer, dere utstråler en egen glans og bør være stolte av arbeidet dere gjør, var reaksjonene da Minhaj konfliktråd presenterte seg for Oslo kommune, politiet og frivillige organisasjoner under toleranseuka OXLO (Oslo Ekstra Large) 2006. Flere av de tilstedeværende tok til orde for et nærmere samarbeid med det suksessfylte konfliktrådet.
– En plikt
Minhaj konfliktråd har sitt utspring i Idara Minhaj-ul-Quran-menigheten i Oslo. Menigheten er med sine 3 500 medlemmer et av Norges største muslimske trossamfunn.
Sommeren 2004 bestemte Idara Minhaj-ul-Quran, som holder til på Galgeberg i Oslo, at de skulle opprette et konfliktråd. Formålet var å drive forebyggende arbeid og yte hjelp for å løse etablerte konflikter i minoritetsmiljøene.
– Å drive konfliktrådsarbeid er en plikt. Altfor mange trossamfunn holder seg innenfor moskeens fire vegger, sier leder Ejaz Ahmed i Minhaj konfliktråd, som består av ti meglere, fem kvinner og fem menn pluss imamen Noor Ahmad Noor.
Redder liv
I begynnelsen hadde konfliktrådet problemer med å bli tatt på alvor.
– Det var vanskelig. Ingen kjente til oss og vi følte oss avvist. Men vi fant raskt ut at det viktigste var å handle, sier Ejaz Ahmed, som trekker frem politiførstebetjent Erik Andersen ved Grønland politistasjon som en god rådgiver.
To og et halvt år senere er konfliktrådet godt kjent. De siste månedene har det vært fullt kjør for alle meglerne.
– Det er en del konflikter mellom første- og andregenerasjons innvandrere. Jeg tror vi har reddet mange liv. Folk tør ikke snakke med politi eller andre offentlige myndigheter på grunn av språkproblemer og trusler, sier Ejaz Ahmed.
Sønnen hører ikke
I tillegg til å megle mellom enkeltpersoner er medlemmene i Minhaj konfliktråd synlige på flere arenaer. De er natteravner i byen og samarbeider tett med to barneskoler.
– Vi bevisstgjør foreldrene på å følge opp barna sine og til ikke å bruke dem som tolker. Vi oppfordrer dem til å ta opp problemer med skolen. For dersom de ikke gjør det, kan det gå så langt som at barnevernet kommer og tar barna deres, slik de er så redde for, forteller Ahmed.
Han mener skolene må bli flinkere til å skape tillit til foreldrene.
– Tillit er viktig. Det gjør at foreldrene tør å komme og si at sønnen deres ikke hører på dem.
Kultur og foreldremøter
Konfliktrådet jobber også med å få flere foreldre til å komme på foreldremøter.
– Noen foreldre sier at i min kultur går vi ikke på foreldremøter. Da går vi inn og sier at det ikke finnes noe i kulturen som sier at foreldre ikke skal gå på foreldremøter. Skolen skal først og fremst undervise, og ikke oppdra barna, slik mange later til å tro, sier gjengen i konfliktrådet.
KRL og Koranen
På Jordal skole var det tidligere et problem at muslimske elever løp i gangene i stedet for å delta i timene når KRL-faget (Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, red.anm) stod på timeplanen. Etter et møte fikk imidlertid imamen foreldrene til å skifte syn.
– Når foreldrene innså at KRL-faget ikke bare handler om kristendommen, men alle religioner, snudde de og lot barna sine delta i timene. Vi med samme bakgrunn kan banke i bordet og si ”hvor står det i Koranen at elevene ikke skal delta i KRL-faget”, sier Ahmed, som er glad for å ha med en imam som kan mye om islam på laget.
Flere meglere
Idara Minhaj-ul-Quran er den eneste moskeen som har et konfliktråd. De vil imidlertid gjerne bidra til at andre moskeer kommer etter. Selv ønsker de å rekruttere flere meglere i Oslo. På litt sikt ser de også for seg at virksomheten kan utvides til andre norske byer.
