- Folkevandring og estetikk - 14.05.2008
- 2 MOVE – MIGRATORY AESTHETICS - 08.05.2008
- Veitvet Story for hele Oslo - 01.05.2008
Det er barnas verdensdager, med sang, dans, joik og svevende såpebobler. Det er mange som har tatt turen hit denne helgen. Store og små er kommet for å oppleve musikk og kultur fra mange verdenshjørner, et ledd i den årlige Oslo World Music Festival, som arrangeres av Rikskonsertene.
Det er trettende gang festivalen for musikkelskere som liker å utfordre kjente musikksjangere, arrangeres i Oslo. I år er det fokus på det spanske, og Spanias rolle som bindeledd mellom Nord-Afrika og det sørlige Europa. I år har festivalen hatt besøk av musikere, kunstnere og danseinstruktører fra Elfenbenskysten, Chile, Sri Lanka, Cuba, Bolivia, India, Peru, Somalia og Norge.
Såpebobler og historier fra Nordkalotten
Mange av barna har fått påmalte solsikker i ansiktet, og de fleste tilstedeværende har fått indisk pannemerke mellom øyenbrynene. Ute blir det blåst såpebobler store som badeballer, med blåserør så store som tennisracketer, men også det store utbudet av forestillinger og undervisningsgrupper er vel verdt å få med seg. Mange barn og voksne søker tilflukt for regn og kulde inne foran peisen i et mørkt lite rom, der de blir presentert for samisk joik og skumle fortellinger i gjenskinnet fra den blafrende peisen. Kanskje var det i overkant spennende for noen å høre samekvinnen Inga Juuso fortelle historier om døde barneånder som går igjen i mørke vinternetter på Nordkalotten. Ikke desto mindre joiker forsamlingen ivrig med på oppfordring, akkompagnert av trommerytmene til Nasra Ali Omar, opprinnelig fra Somalia. Og Inga forteller at man joiker ikke om noe eller noen, man joiker noen og noe – steder, personer, dyr. Uvisst hva slags innbyrdes forståelse det er mellom samekvinnen Inga og barna på skinnfellene foran peisen gjetter barna riktig i begge tilfellene hvor Inga joiker et dyr, først en hundehvalp og så en ulv. Den avsluttende antejoiken fra åttitallets barne-tv på NRK er det flest foreldre som kunne joike med på.
Lek og likeverd
Ute ved en tønne som gjør jobben som ildsted sitter Geir Terkelsen og hans nevø Håvard, sammen med Manuel fra Peru, og hans sønn Leo. Det regner på dem der de sitter og spiser hver sin pølse, men de ser allikevel fornøyde ut i varmen fra halvtønnen. De har vært på barneteater og på peruansk musikkforestilling, eller toner fra Andesfjellene, som det heter i programmet. Allikevel kan det se ut som at det er de ekstremt store såpeboblene som har gjort størst inntrykk på guttene. De forteller at man blir helt innsmurt med såpe når de sprekker.
I andre etasje på kulturstasjonen er det andre rytmer. Her står tamilsk mystikk på programmet, og man får klistret røde merker i pannen ved inntreden i rommet, et rom som for anledningen er pyntet i flotte farger. Danserne stråler i sine sarier og smykker, og oppfordrer alle til å kaste seg ut i dansen. Små og store vrir fingrene i uvante positurer, slår med bambusrør som lager klikkende rytmer, og balanserer med gylne krukker. Snart har mange fått en innføring i tamilsk dans, og ønskes velkommen til ytterligere opplæring ved kulturskolen.
Blant dem som har forsøkt seg er søstrene Karin Margrete Hvalby på fire år og Pernille Elizabeth Hvalby på 14 år. Storesøster har opptrådt med sang og pianospill ved barnefestivalen i mange år, og er ferdig med opptredener for i dag. Sammen med mor Lisbeth Hvalby synes søstrene det er fint å komme hit og oppleve festivalen, blant annet på grunn av det store mangfoldet som finnes her. – Det er spennende å se hvordan man har det andre steder og, mener Pernille Elizabeth.
Barnas verdensdager som finner sted under Oslo World Music Festival er en livlig arena der små og store kan møtes, samlet om kunst og kultur i en atmosfære av likeverd. For ikke å glemme en god porsjon lek og moro.
