- Diskriminering eller passivitet? - 31.05.2007
- Vil du være med til stranda ? - 08.02.2007
- Nordmenn på tur - 25.01.2007
Det var en lørdag kveld. Jeg var ute på stambaren med vennegjengen. Vi var gladbrisne og spilte biljard. En ganske fredelig, men trivelig kveld i godt selskap. Kveld blir til natt, og vi bestemmer oss for å gå hjem. På utsiden står en lokal gjeng og venter med mopedtaxier. De vil vi skal bruke deres tjenester, men vi avslår høflig. De blir aggressive og begynner å angripe meg verbalt. De henvender seg kun til meg, fordi jeg er jente og snakker samme språk som dem selv. Anklagene hagler; ordentlige vietnamesiske jenter går ikke ut om natten, drikker ikke og henger i hvert fall ikke med vestlige! De vet jeg er en norsk student, men de vil bare lage bråk. Det er lettere å true en som snakker samme språk. Jeg er dessverre et lett offer for dem. Vi fortsetter å ignorere dem og går videre. De følger etter oss med moped og truer med å kutte meg opp i små biter og anklager meg for å være en norsk studentprostituert som drar nytte av backpackere som kommer på besøk til Hoi An. Det er 4 mopeder som omringer vennegjengen. Vi fortsetter å ignorere dem, men de blir mer og mer aggressive og truende. De følger oss nesten hele veien tilbake til hotellet vårt. Det er ganske ubehagelig.
Noen dager etterpå drar vi ut og spiser middag. På veien oppdager vi gjengen med mopedtaxiene. De står på et gatehjørne og stirrer stygt på meg. Idet jeg går forbi dem hører jeg dem slenge med leppa. De vil jeg skal høre dem. Jeg ignorerer dem igjen. Later som om jeg ikke hører. Går inn i restauranten. På utsiden står de og ser på meg. Venter. Med jernstenger. De vil ta meg. Jeg måtte ringe hotellvakten for at han skulle hente meg. Jeg kunne ikke gå hjem alene.
I dag sitter jeg på den norske ambassaden og skriver ferdig min eksamensoppgave. De ble informert om truslene og kontaktet meg. Det er ikke første gang en norsk student blir truet på livet. Ambassaden anbefalte meg å dra fra Hoi An. Jeg fulgte deres råd, så her er jeg – alene i Hanoi etter flere måneder omringet av skandinaviske studenter. Min historie er kanskje ikke unik, men den kan være veldig skremmende (Ja, dette var slik det faktisk skjedde, men husk at jeg er en ganske tøff jente!).
Skjult kriminalitet
Kriminaliteten her i Vietnam foregår på helt andre premisser enn hva vi er vant med å se hjemme. Det er lite voldsepisoder, men når det først slår til er det ganske ille. Ifølge statistikker om korrupsjon i utviklingsland i Sørøst-Asia skal Vietnam være blant de mest korrupte landene. Korrupsjon skjer nemlig ikke bare på lavere nivå, men skal ifølge de samme kildene også gjennomsyre det byråkratiske systemet. På grunn av det kompliserte totalitære byråkratiet er det lett å ta snarveier gjennom bestikkelser. Hvordan kan et land med så sterke tradisjoner og verdier være så korrupt? Vietnamesere er generelt veldig stolte og arbeidsomme folk, noe man merker veldig fort når man kommer til Vietnam. Likevel blir mange vietnamesere tvunget inn i en økonomisk ond sirkel hvor de må velge primære behov fremfor egne verdier. Kriminalitet og korrupsjon er ganske kompliserte og omfattende temaer. Mitt møte med kriminalitet her i Vietnam har vært minimalt. Jeg kan til tider se det om jeg virkelig leter etter det. Jeg har aldri sett vold på åpen gate, slik man kan se hjemme på lørdagskveldene når folk har fått litt for mye å drikke. Jeg vet at kriminalitet finnes overalt i verden. Til tross for at jeg har hatt en ubehagelig opplevelse her i Vietnam, lar jeg det ikke skremme meg. Jeg vil fortsatt anbefale Vietnam på det varmeste som en av de tryggere reisedestinasjonene man kan dra til.
Hilsen trygge, glade og like
hele Chi
Torsdag 02.10.06
