- På gjensyn i Lixom - 20.12.2006
- En dag på Grønland - 20.12.2006
- 20 år etter Tjernobyl - 27.04.2006
Jeg føler meg kanskje mer inkludert i det flerkulturelle Norge etter mine mange opplevelser den siste tiden, som for eksempel mitt traumatiske møte med en frisør på Grønland, eller min begeistring for indisk teater i form av Bollywood Ibsens Fruen fra Det Indiske Hav. Da jeg kom til Oslo var det sterkeste jeg hadde smakt grillkrydder. I dag kan jeg si at det sterkeste jeg har smakt er Chicken Tandoori. Jeg har kanskje en lang vei å gå, men for en odelsgutt fra en liten bygd i Hedemark har det vært litt av en utvikling. Jeg har alltid vært tolerant overfor andre mennesker, men nå forstår jeg mer hvorfor jeg er det. Mange mennesker har jeg møtt gjennom dette året, mange hyggelige mennesker på teater, på Grønland, i avisen, på t-banen, i taxien. Alle med sine historier og sine mål og meninger. For dem er jeg like fremmed som dem er overfor meg. Alle jeg møter her i livet har kunnskap jeg ikke har. Alle du møter vet noe om noe du ikke har peiling på. Derfor bør alle du møter bli tatt imot med respekt og man bør alltid lytte til hverandre. Plutselig kan man si noe smart.
Det er både lett og vanskelig å være ung i dag. De små blir overbeskyttet og påsatt en hjelm og knebeskyttere fra de kan krabbe. Foreldrene nekter dem alt som er gøy, som å klatre i trær og bygge hytter i skogen, og resultatet blir en generasjon av barn foran pc-skjermen. Det å være ungdom er en utfordring med alle valgene som skal tas, alle de mulighetene og dørene som skal velges. Dette er selvfølgelig bare et luksusproblem og vi må innrømme at vi er utrolig heldige vi som er unge i dag.
Fortiden former fremtiden. Vi må leve hver dag som om den bringer oss ett steg nærmere et mål. Vi må arbeide for å bli husket.
Her skal det settes et punktum for spalten, men ikke for meg. Jeg setter heller et komma, slik at du kan vente på en fortsettelse,
