- Fritt fram for arbeidsinnvandring - 11.01.2007
Det har kommet mange arbeidsinnvandrere fra de østeuropeiske EU-landene siden 2004, men det kunne kommet enda flere. Årsaken er enkel: i dag gjelder de såkalte overgangsreglene for arbeidstakere fra de nye EU-landene. Det betyr i praksis at de nye EU-borgerne må få arbeidstillatelse for å komme til Norge, og arbeidstillatelse gis ikke uten at søkeren kan vise til fast heltidsjobb.
– Vi mener det er unødvendig å beholde overgangsreglene når arbeidsmarkedet er slik det er i dag. Det fører bare unødvendig byråkrati med seg, sier finanspolitisk rådgiver i Høyre, Terje Strøm. Strøm var for inntil nylig rådgiver i NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon, red.anm).
I Høyres alternative statsbudsjett er det lagt fram flere forslag for å øke arbeidsinnvandringen. Blant annet å ikke innføre overgangsregler for Bulgaria og Romania, som sannsynligvis søker medlemskap i EU neste år.
– Faren for at arbeidssøkere fra Øst-Europa skal ta jobbene fra nordmenn er ikke lenger tilstede. Sysselsettingen har økt gjennom 2005 og 2006, og den norske bank har spådd en arbeidsledighet ned i 2 prosent til neste år, sier Strøm.
Han frykter en smell i lønnsveksten og styrking av renta hvis ikke det norske arbeidsmarkedet får lettere tilgang på utenlandsk arbeidskraft.
LO ikke enig
LO (Norges største lønnstakerorganisasjon, red.anm) er på sin side ikke interessert i å gi slipp på overgangsreglene. Verken for EU landene som ble medlemmer i 2004, eller for Romania og Bulgaria.
– Vi ønsker ikke å holde utenlandske arbeidssøkere borte fra Norge, men overgangsreglene sikrer at de som kommer hit har krav på norske lønninger, sier leder av forhandlingsavdelingen i LO, Knut Bodding.
Overgangsordningene hindrer ikke utlendinger å ta arbeid i Norge, men fordi overgangsreglene krever at borgere fra de nye EU-landene må ha arbeidstillatelse, bidrar de til at det skjer i kontrollerte former, mener Bodding.
Som navnet antyder er overgangsreglene midlertidige. De må være fjernet senest innen 2011.
– Vi er klar over at reglene før eller siden må bort, men vi mener allikevel at reglene har en funksjon i det at de virker forebyggende. De setter en standard som norske arbeidsgivere må forholde seg til ovenfor utenlandske arbeidstakere, sier Bodding.
Mindre snusk i byggebransjen
LO fikk nylig gjenomslag for et krav om at alle som jobber i byggebransjen skal ha krav på minstelønn, uavhengig av om arbeiderne er fagorganisert eller ikke. Det blir dermed forbudt å betale bygningsarbeidere mindre enn 132 kroner i timen. Krav om felles minstelønn er ment som et tiltak mot de elendige arbeidsforholdene, som østeuropeiske arbeidstakere ofte har blitt møtt med.
LOs argument om at overgangsreglene er nødvendig for å sikre utenlandske arbeidstakere norske lønninger, faller ifølge Bodding ikke bort selv om alle i byggebransjen er sikret samme minstelønn.
– Lik rett til tariffbestemt lønn gjelder foreløpig bare i byggebransjen. Det er mange andre bransjer hvor østeuropeere risikerer å ikke få en anstendig lønn, sier Bodding.
