Undersøkelsen viser at nivået av psykiske plager er betydelig høyere blant personer med fremmedkulturell bakgrunn fra lav- og middelsinntektsland, sammenliknet med norskfødte og innvandrere fra høyinntektsland.
Tre grupper deltakere er med: norskfødte, innvandrere født i høyinntektsland (Vest-Europa/Amerika) og innvandrere født i land med lav- og middelsinntekt (Asia, Afrika, Øst-Europa, Sør-Amerika). Undersøkelsen omfatter ikke flyktninger.
Psykososiale belastninger i Norge
Blant norskfødte og innvandrere født i høyinntektsland rapporterte henholdsvis 9.8 prosent og 11.6 prosent om psykiske plager.
Innvandrere fra lav- og middelsinntektsland skilte seg markert ut. I denne gruppen rapporterte 23.6 prosent om psykiske vansker. Plagene som ble beskrevet bestod hovedsakelig av symptomer på angst og depresjon.
Dette henger særlig sammen med psykososiale belastninger i Norge.
– Problemer knyttet til det sosiale nettverket, mindre sosial støtte og større problemer på arbeidsmarkedet var viktige faktorer. Innvandrerne fra lav- og middelsinntektsland opplevde også mer økonomiske vanskeligheter og en større grad av maktesløshet i forhold til samfunnet, forteller Odd Steffen Dalgard, professor ved Divisjon for Psykisk helse ved Folkehelseinstituttet.
Dalgard er hovedansvarlig for undersøkelsen som ble gjennomført i 2000 – 2001.
Hensikten var å få mer kunnskap om sammenhengen mellom innvandring til Norge og psykisk helse. Undersøkelsen er en del av en større helseundersøkelse i Oslo (HUBRO).
Sosial og kulturell kontekst avgjør
Dalgard sier undersøkelsen viser at immigrasjon i seg selv ikke er en belastning for den mentale helsen.
– Men det er avgjørende hvordan man opplever å bli integrert i Norge.
Vi så at innvandrere fra lav- og middelinntektsland har dårligere psykisk helse enn norskfødte og innvandrere fra vestlige land.
Dalgard forklarer dette med opplevelsen av sosial isolasjon, vansker på arbeidsmarkedet og en mer generell maktesløshet i forhold til det norske samfunnet.
– Det siste er svært viktig, da opplevelsen av kontroll over egen livssituasjon er en viktig forutsetning for god psykisk helse, sier Dalgard.Han peker på at kunnskapen fra denne undersøkelsen er viktig.
– Forebyggende arbeid må rettes ikke bare mot sysselsetting, men også bidra til å motvirke sosial isolasjon og styrke det sosiale nettverket. Ikke minst viser undersøkelsen at tiltak som tar sikte på å øke innvandrernes kontroll over sin egen livssituasjon er viktig, understreker Dalgard.
Aktuell for andre land
Nærmere 16 000 kvinner og menn har deltatt på undersøkelsen: 13 392 norskfødte, 970 fra høyinntektsland og 1 361 fra lav- og middelsinntektsland. Hver femte person i Oslo er innvandrer, halvparten av disse kommer fra Afrika og Asia.
– Forholdene i Norge ligger særlig godt til rette for større befolkningsundersøkelser av denne typen, og resultatene er avgjort av interesse for andre land, sier Dalgard.
En fersk publikasjon fra EU fremhever at det fortsatt er svært få befolkningsundersøkelser som fokuserer på innvandreres psykiske helse, til tross for økt innvandring.
Artikkelen er nylig publisert i Scandinavian Journal of Psychology med tittelen ”Immigration, lack of control, and psychologial distress: Findings from the Oslo Health Study”.
