- Norsk helt seilte med mannskap fra alle folkeslag - 26.07.2018
- Den tyrkiske Nobelprisvinneren besøkte Oslo - 07.06.2017
- En dråpe midnatt – en familiebiografi - 25.04.2017
Etter å ha fulgt debatten om uttrykket ”etnisk nordmann” mellom Språkrådet og Ny Tid, gikk jeg gjennom e-posten min. Ikke overraskende fant jeg en e-post fra den omtalte medarbeideren i Språkrådet, Svein Nestor, der han karakteriserer mitt spørsmål til Språkrådet som ”påfallende”. Det påfallende lød slik:
Jeg sendte en henvendelse til Ordnett, men fikk vite at saken hører hjemme hos Språkrådet.
Spørsmålet gjaldt hvorfor ordboka skrev neger/hvit og ikke svart/hvit når man søker på “mulatt”.
Når jeg ser Språkrådets plakat “Å skrive er å omgås andre” er jeg enig.
Spørsmålet ble i utgangspunktet sendt etter et nettsøk på Ordnett og havnet hos Bodil Aurstad som straks sendte meg denne hyggelige e-posten.
“Ordbokredaktører normerer ikke språk på den måten, vi registrerer den måten språk brukes på i samfunnet vårt. Språkrådet er nok rette instans for et ønske om skjerpet normering av slike ord, men selv de er mer opptatt av det registrerende og mindre av det normerende. Vi tar med oss dine kommentarer, som er helt utmerkede, og ser på hva vi kan gjøre i våre ordbøker. Jeg vil anbefale deg en henvendelse til Språkrådet og nevnte skolebokutgivere”, skrev hun og la til at Språkrådet tidligere har vært aktive i normering omkring språk og kjønn.
Spørsmålet ble sendt videre til Språkrådet og begrunnet med artikkelen ”Negerdebatten” kjent fra et tidligere nummer av Utrop.
Svaret kom fra Svein Nestor i Språkrådet og vekket forundring. Jeg var usikker på om e-postens tone, og henvendte meg til Bodil Aurstad, som hadde henvist meg til Språkrådet. Hun valgte å gi en fin tilbakemelding i en helt annen tone enn Språkrådet ved rett og slett la ordbokforfatteren Tor Guttu svare selv.
“Kjære Tove
Du stiller et viktig og vanskelig spørsmål. Det burde ha stått i ordboken at ordet NEGER kan oppfattes som nedsettende, slik det står i Bokmålsordboka (2005) og muligens i flere som er utkommet etter årtusenskiftet. Det er jo ikke alle som oppfatter det slik – formodentlig er det en generasjonsforskjell – men for å være på den sikre siden . …
Så lenge ordboken definerer NEGER på en nøytral måte og oppgir at NIGGER er nedsettende, kan man vel ikke beskyldes for diskriminering, selv om altså mange yngre vil mene det. Når det gjelder SVART, har jeg tidligere fått spørsmål om ikke også det er nedsettende, slik det er gått med ordet BLACK i engelsk. Noen mener altså det. Tilbake står FARGET, som er en nøytral betegnelse, men noe upresis.
Siden hverken SVART/SORT eller FARGET er substantiver (iallfall ikke ennå), er de ikke så lette å bruke som førsteledd i sammensetninger (-gutt, -landsby, -slave, -slaveri). Vi har også avledningen NEGROID, som så vidt jeg vet ikke er anfektet. Og så er det jo slik i språket at ord er i bruk også om de ikke er velsette og også etter at tingen de betegner, er gått av bruk.
Alt slikt må ordboksredaktører forsøke å ta hensyn til, og de er takknemlige for reaksjoner som din.
Vennlig hilsen
Tor Guttu”
Man kan være enig eller uenig med Guttu i hvor lett eller vanskelig det er å si ”svart gutt” ”mandinkalandsby” (om det er Kunta Kintes Gambia vi snakker om), ”svart slave”, ”slaveri med svarte”, men det overraskende er at ikke Språkrådet videreformidler spørsmål eller har ekspertise til å svare like utfyllende som Tor Guttu.
E-posten fra språkrådets ”nestor” bestod i å unngå spørsmålsstillingen. Han skrev, sitat: “Vi vet ikke hvilke kriterier legger til grunn når det gjelder ord som noen mener kan være kontroversielle.” (skrivefeilen i dette sitatet er beholdt i pedagogisk øyemed).
I tillegg skrev han en setning til, der han uttalte at han ikke kunne svare for hva Finn-Erik Vinje har uttalt om ordet ”neger”. Hvorfor han valgte ut denne linjen, av 50 mulige, kan man bare gjette seg til. Men svaret er kanskje forståelig ut i fra rådets formann, Sylfest Lomheims uttalelse til Thomas Hylland Eriksen: Verken du eller jeg kan sitte og bestemme eller definere ordet ”nordmann”.
Mine referanser til ulike måter å oppfatte ”negerordet”, blant annet Vinje, var selvsagt ment å underbygge spørsmålets relevans. Språkrådets representant valgte den retoriske avslutningen” Mente professor Vinje at ordet er nøytralt?”, framfor å svare på ”Hvorfor skriver man ”neger/hvit” og ikke ”svart/hvit”.
Ja, jeg undres ennå. ”Hvit gutt”, ”Hvit slavehandler”. Så vanskelig var det ikke, var det vel?
Deretter fulgte en e-post med en lekse i bruk av anførselstegn (og vi vet jo alle hvordan det iler i ryggraden når ”gammelrektor” dukker opp fra barneskolehukommelsen med pekestokk og gammelmannspedagogikk.)
Andre har beviselig ikke hatt problem med å lese spørsmål, begrunnelsen og deretter gi et utfyllende svar.
I Dagsavisen stiller Anders Heger spørsmål ved Språkrådets eksistens, dersom Språkrådet ikke gjør jobben sin, og er helt på linje med Bodil Aurstad som blant annet skriver at Språkrådet er rette instans for henvendelser som går på det å anbefale termer eller advare mot dem. Språkrådet har en liste over korrekte innbyggernavn på sin hjemmeside. – Alle språkbrukere har imidlertid et ansvar, skriver hun.
Ja, dette er svar som man kan forholde seg til. Alle vet at språklige endringer tar tid, at skolebøker og bevisstgjøring er viktige midler. Ett er sikkert: ordene vi bruker om hverandre farger tankene vi bærer om hverandre. Nordmenn er ofte entydig beskrevet som mindre høflige enn andre folk ute i Europa, og har svært langt å gå før vi har oppnådd en sosial omgangsform og en respekt for annerledeshet som følger det å kalle seg velutdannet.
Har Anders Heger rett, er Språkrådet like fortidig som ovnssverte?
