- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Den voksende islamofobien kan være årsak til at muslimske debattanter ofte havner i skyttergraven hver gang identiteten, religionen eller folkegruppen blir angrepet. Premissleverandørene for debattene er som regel majoritetssamfunnet.
Utrop ba de typiske forsvarerne om å initiere en debatt om stridsspørsmålene i sharia. Av åtte aktører som Utrop tok kontakt med var det ingen som tok til ordet for å starte debatten. Disse har stått fram som typiske forsvarere i debatten. Kritiske analyser overlates i større grad til ”eksperter”. Slik som lederen for Pakistansk Studentersamfunn (PSS), Mariam Javed, uttrykte seg: ”Til denne ganske krevende oppgaven trenger dere en islam-ekspert, eller sharia-ekspert. Da må dere finne noen som er veldig kunnskapsrike på dette feltet. Dette er et såpass avansert tema at jeg foreslår at, med mindre dere finner noen som virkelig er kvalifisert til denne oppgaven, bør dere la være.” I et innlegg i Aftenposten (19.11.06) skriver Javed: ”Jeg er norskpakistaner av natur, men muslim av egen vilje. Da jeg valgte islam, valgte jeg ikke bort friheten. Jeg er frigjort.” Det er overraskende at frigjorte Javed som selv hadde valgt islam ikke hadde en eneste egen mening om sharia. Det andre overraskende elementet er at selv noen av de intellektuelle lot være å delta på denne ”betente” debatten slik en kalte det.
Avisen Utrop har overvåket integreringsdebatten i fem år, og et enormt arkiv av saker viser at de typiske forsvarerne aldri selv initierer til debatt om de kritske eller betente elementene blant muslimer eller innvandrere. Religion er for mange kjerneverdien i identiteten, som man ikke er vant til å se kritisk på i hjemlandet. Dessuten er kunnskapsløsheten og islamofobien så stor i dagens integreringsdebatt – i tillegg til kategorier som ”oss” og ”dem” – at for mange blir dette psykologisk krevende, og de ønsker i mindre grad å delta på disse. Det er derfor slike debatter ofte forblir debattert innenfor miljøet.
Vegring og unnlatelse for å snakke om betente temaer oppfattes i offentligheten som forsøk på å tie alvorlige utfordringer. Dersom minoritetsrepresentanter selv ikke tar tak i denne debatten, vil partier og personer på ytre høyreside fortsette å sette premissene for debatten. Dette gjelder ikke bare muslimske talspersoner, men også politikere. Abid Raja skrev i Aftenposten (14.08.06): ”Vi sliter med å få til en åpen minoritetspolitisk dialog og debatt. Venstresiden i norsk politikk har enten satt lokk over de vanskelige emnene eller ikke turt å diskutere dem, fordi det enten ikke har vært anstendig å diskutere emnene, eller fordi en har vært redd for å bli stemplet som minoritetsfiendtlig og rasistisk. Slik har de politiske partiene også overlatt initiativet til det ytterste høyre i norsk politikk, Fremskrittspartiet.”
