- Vet storebror best? - 19.03.2007
- Ansikt i fokus: Samad Rah - 22.02.2007
- Få får styre - 16.02.2007
–Det finnes i dag ikke noe beredskapshjem i Norge som er egnet til å ta vare på mindreårige som har måttet forlate familien sin på grunn av vold eller trusler om tvangsekteskap, sier Nina Bjørlo, førstebetjent i Søndre Buskerud politidistrikt. Mindreårige som har behov for å bo på en sikret institusjon, hvor de kan bo på hemmelig adresse og få beskyttelse fra truende familiemedlemmer, må i dag sendes til utlandet for å få dette.
Ble sendt til Sverige
I Drammen var en sak oppe for retten i 2005, hvor en kurdisk jente hadde blitt truet med å sendes til Irak for å bli tvangsgiftet. På grunn av det manglende botilbudet i Norge måtte jenta sendes til Sverige for å få den beskyttelsen hun trengte.
–I Sverige har de tatt dette problemet på alvor, og satt inn de resursene som er nødvendig for å gi utsatte mindreårige beskyttelse. Jeg var selv på besøk på et beredskapshjem der. På hjemmet, som ga fire ungdommer hemmelig opphold, jobbet det to psykologer og seks sosialkonsulenter. Det vitner om en annen ressursbruk enn i Norge, sier Bjørlo.
Det var barnevernet i Drammen som hadde ansvaret for å gi den kurdiske jenta et sikkert sted å bo. Det lyktes imidlertid ikke Utrop å få tak i ledelsen ved Drammen barnevern til å kommentere bosituasjonen for mindreårige som er truet med æresrelatert vold.
Manglende kompetanse
Bjørlo mener at det også er et problem at ansatte i offentlige etater som jobber med unge, ikke har den nødvendige kompetansen om innvandrerfamilier. Hun mener at ansatte i politi, barnevern, skoleverk og helsevesenet må vite mer om kulturen i innvandrerfamilier for å kunne se signaler når barn blir utsatt for æresrelatert vold.
–Lærere og helsepersonell som er i daglig kontakt med barn og unge har en mulighet til å avverge æresrelatert vold, men da må de kunne se symptomene først. Videre er det viktig at de som jobber på barnevernsinstitusjonene har kunnskap om hvordan innvandrerfamilier er forskjellig fra tradisjonelle norske familier. Det er helt andre familiebånd i denne kulturen, og det har betydning for hvordan barnevernet skal ta omsorg for innvandrerbarn, sier Bjørlo. Bjørlo forteller at mindreårige med innvandrerbakgrunn som har rømt fra familien har hatt en tendens til å ønske å vende tilbake til familien etter at de har kommet i barnevernets omsorg. Bjørlo mener at ansatte i barnevernet må vite mer om kulturen i innvandrerfamilier for å hanskes med barns ønske om å vende tilbake til familien etter at en akuttsituasjon er over.
Etterlyser midler
Etter erfaringene fra tvangsgiftesaken med den kurdiske jenta i 2005, har Drammen kommune søkt staten om midler for å drive opplæring og kompetanseheving av offentlig ansatte som arbeider i med unge. Det er imidlertid ikke satt i gang noe tiltak for å opprette beredskapshjem, som gir mindreårige som er utsatt for æresrelatert vold nødvendig beskyttelse. Bjørlo vil ikke gjette på om eller når Norge vil få et tilbud tilsvarende det som finnes i Sverige.
