- Hvis vi ikke kan kurere det, la oss røyke det - 23.01.2015
- Oase for fattige og aids-syke - 08.09.2014
- Volden arves - 29.10.2013
Ulovlige rusmidler er den viktigste utløsende årsaken til den voldsbølgen som på mange måter stadig herjer i de sørafrikanske bydelene for svarte. Og forbrytelsene begått i rus er alvorlige: Voldtekt, drap, væpnet ran og innbrudd.
Vokser opp uten far
En økning i misbruket av rusmidler har ført til økt voldsbruk blant unge menn i townshippene. Bildet er imidlertid mer komplisert enn som så. Et fravær av autoritative rollemodeller, spesielt manglende farsfigur bidrar. Far er ofte ganske enkelt forsvunnet, han har skilt seg fra moren, han er i fengsel eller død. Resultatet er at et overveldende antall barn og unge vokser opp uten en far. Spør du unge menn fra fattige områder i Sør-Afrika om hvorfor de endte på skråplanet, vil de stadig oftere fortelle deg at oppløste familier, fattigdom, at kjærligheten forsvinner fra hjemmet; alt har vært med på å gjøre en karriere som kriminell fristende og ikke minst en måte å hevde sin manndom på.
Vold i hjemmet og seksuelt misbruk har også bidratt til en manglende evne til å skille mellom rett og galt. Det er ikke fattigdommen i seg selv som fører til kriminalitet, men at fattigdommen fører til en marginalisering av store grupper av befolkningen. Tenåringer er maktesløse, de vil gjerne føle seg rike og potente. Rusmidler blir en slag snarvei til denne følelsen. Unge, pengelense menn opplever en sterk frustrasjon. Denne tar de i økende grad ut på kvinner og barn.
Vinne respekt og beundring
De begår også kriminelle handlinger for å vinne aksept og beundring fra eldre venner. Sør-Afrika har en av de verste voldsstatistikkene i verden. Ingen steder er antallet voldtekter høyere. Alle offentlige statistikker bekrefter dette, og fra egen erfaring vet jeg at fattigdom, dop og mangelen på positive rollemodeller bidrar til å drive mange unge sørafrikanske menn ut på en kriminell løpebane.
En gang satt jeg i fengsel i tre måneder anklaget for et mord jeg ikke hadde begått. Jeg ble ikke sluppet løs før politiet arresterte de virkelige morderne. Erfaringene jeg hadde der, bekrefter det som fortelles i denne artikkelen.
Sifiso Khumalo (21) og Mpho Zwane (22), forteller for eksempel at de begikk kriminelle handlinger for å hevde seg i townshippet, for å fortjene respekt fra kameratene. Begge er gode venner, begge bor sammen med en alenemor. Sifisos far ble drept i en bilulykke på grunn av fyllekjøring. Faren til Mpho forsvant bare etter skilsmissen. Begge de to unge mennene begynte tidlig å røyke og gikk raskt over til dop og alkohol.
Dette er dyre vaner som må finansieres. Det gjorde de ved hjelp av butikktyveri, innbrudd, ran av mobiltelefoner og så videre. Samtidig oppdaget de at dette gjorde dem respektert blant jevnaldrende i townshippet der de bor. De ble rollemodeller, personer som ble sett opp til. De skaffet seg dyre klær og mer dop.
Det holdt selvsagt ikke. De ble arrestert i det de forsøkte å rappe et par høyttalere og en TV i en elektrisk butikk i gruvebyen Springs utenfor Johannesburg.
De ble dømt til 12 måneder bak murene. I fengsel oppdaget de snart at de ikke var så imponerende karer likevel. De forstod også at kriminalitet ikke gir noe godt liv på lengre sikt. Da de slapp ut i oktober 2006 bestemte de seg for å søke arbeid og studere ved siden av. Det er en god plan, men ikke alltid like enkel å gjennomføre i et land hvor arbeidsledigheten er på nær 40 prosent og de aller fleste arbeidssøkerne mangler kvalifikasjoner.
De er ikke de eneste. Vusi N. ble dømt til 20 års fengsel. Han begikk væpnet ran. Forklaringen han ga var at han måtte vise at han var Mann. Han var 22 år gammel da han fikk dommen.
Mobbens selvjustis
Kriminaliteten i townshippene fører til en ny form for kriminalitet. Beboerne tar retten i sine egne hender. Det går nesten ikke en eneste uke uten at avisene rapporterer om hevndrap eller voldshandlinger. De drepes eller skades på mistanke, uten lov og dom.
En 24 år gammel tyv kan tjene som eksempel. Han ble anklaget for å ha stjålet en videospiller. Mobben gikk løs på ham og fikk tilbake spilleren, men da han tilsto tyveriet og fortalte at han hadde stjålet spilleren ikke i mobbens nabolag, men i et helt annet township, fikk han spilleren tilbake og fikk gå. Mobben var bare interessert i å opprettholde justisen i sitt eget område. Forbrytelser begått andre steder interesserte dem ikke.
Sørafrikansk lov sier imidlertid med all mulig tydelighet at selvjustis er ulovlig. Rettferdigheten etableres ikke på gata, men i rettssalen.
Sørafrikanske myndigheter gjør det de kan for å bekjempe kriminalitet. Regjeringen hevder at kriminaliteten går ned og at de mest utsatte områdene prioriteres i denne kampen. Regjeringen hevder at den gjør alt den kan for å få kontroll med ulovlige våpen og narkotikaomsetningen i landet.
Et annet og kanskje vel så viktig tiltak er restriksjoner på salg av alkohol. Mens alkoholen tidligere var lett tilgjengelig overalt i townshippene, er det nå langt vanskeøligere å få tilfredsstilt behovene for fyll. Ulovlige skjenkesteder blir for eksempel fratatt all alkohol og eieren må betale så store bøter at det ikke blir lett for vedkommende å kjøpe inn et nytt lager. Det er ikke lov å selge alkohol på søndager og ingen kan lovlig kunne selge alkohol til personer under 18 år.
Eget ungdomskontor hos politiet
Hva så med de som forsøker å vise seg som menn, og som voksne, uten å måtte ty til vold?
De føler seg med rette marginalisert i det sørafrikanske samfunnet. De mangler utdannelse og det finnes ikke arbeid til dem. Hva slags valg har de egentlig? Hiv og aids skaper også motløshet og maktesløshet som kan resultere i vold.
Enkelte ungdommer i townshippene har derfor inngått et samarbeid med SAPS (South African Police Services) for å bedre både sikkerheten og rettsikkerheten i townshippene. SAPS har derfor i samarbeid med townshippenes egne ungdommer opprettet ungdomskontorer på alle lokale politistasjoner. Dette er et hjelpetiltak som betjenes av lokal ungdom og lokale politifolk.
Ideen er at disse kontorene skal føre til bedre samarbeid mellom politiet, den private sektor i townshippene og samfunnet som helhet. Poenget er å forebygge ungdomskriminalitet og mobbens selvjustis og få ungdom til å delta aktivt i byggingen av landet som helhet. At politiet også kan fungere som gode rollemodeller vil være et viktig tilleggsgode.
