- Bråkmakeren - 25.01.2007
–Jeg var nok en pain in the ass for enkelte lærere, ja!
André Oktay Dahl setter opp et skøyeraktig glis. På tross av at han passerte tredve for et par år siden og nå ”begynner å bli voksen” som han kaller det, utstråler han unektelig en gutteaktig sjarm.
–Jeg engasjerte meg tidlig for det aller meste, og tok opp kritikkverdige ting i klassen; noen ganger kanskje til stor irritasjon, ler han
Og André Dahl sluttet ikke å ta opp saker; men i dag er det kanskje Stortinget han irriterer, og ikke lærerne. Engasjementet hans for alt han synes bør forandres gjorde at han ikke overraskende endte opp som politiker, selv om det fort kunne ha gått annerledes.
Når Utrops utsendte reporter kommer inn på Dahls kontor møtes jeg av høy musikk fra høyttalerne innerst i rommet. Stortingsrepresentanten trenger nemlig noen ganger litt ”inspirerende 80-talls musikk” når han holder på med kjedelig papirarbeid.
– Jeg hadde en tanke om å bli musiker en gang, men så utdannet jeg meg til jurist i stedet, da det var mer trygt, fornuftig og med mulighet for jobb. Jeg synes imidlertid at jussutdanningen var en smule kjedelig, for å si det forsiktig. Men nå er den kjekk å ha og gir selvfølgelig mange muligheter jobbmessig, smiler han.
Så i dag sitter han i justiskomiteen. Men lidenskapen for musikk trenger tydeligvis ikke å begrenses til fritiden.
Dahl er nemlig beryktet for sin musikkinteresse, også blant kollegene på Stortinget.
– På dette kontoret er det heldigvis litt tjukkere dører.
Det gutteaktige smilet er tilbake og de store brune øynene lyser opp.
–Jeg er halvt tyrkisk og er glad i tyrkisk musikk. Det forrige kontoret mitt fikk vel en stund betegnelsen lille Istanbul etter at mitt første tyrkiabesøk.
Og André handler mye musikk; mest på nettet. Og det går i vinyl.
– Jeg har hørt at vinylplater visstnok har blitt hipt, André ler igjen.
– men jeg har kjøpt vinylplater i mange år. Jeg synes egentlig det er mer sjarm med de store bildene og platene, så jeg har en gedigen platesamling hjemme, sier han.
Men på tross av musikkinteressen, endte André altså opp som politiker og har sittet på Stortinget i over fem år som representant for Høyre.
– Når gikk du aktivt inn for politikken?
–Jeg meldte meg inn i Høyre da jeg gikk første året på videregående, og den utløsende årsaken var at jeg var irritert på at det ikke var mulig å gjøre noe med lærere som ikke fungerte. Jeg var for eksempel aldri et naturtalent i matte og opplevde å ha en lærer som overhodet ikke fungerte. Det skjedde ingenting uansett hvor mye vi klagde.
André så på dette som mangel på respekt for enkeltmennesket og begynte å engasjere seg i skolepolitikk.
–Da jeg skulle velge parti sto det mellom SV og Høyre; jeg oppdaget fort at jeg ikke var sosialist og Høyre ble dermed det klareste alternativet når det gjaldt skolepolitikk og synet på enkeltmennesket forklarer han.
Og det er nettopp synet på enkeltmennesket som står sentralt i den debatten han ønsker skal komme opp i etterkant av en problemstilling han skal ta opp i Stortinget neste måned.
På bakgrunn av en kronikk publisert i Aftenposten i desember 2006, der en ung homofil muslim oppfordrer noen til å ta tak i problemet om å stå frem som homofil i enkelte innvandrermiljøer, vil André Dahl få opp debatter omkring dette emnet gjennom å ta det opp i interpellasjon i Stortinget.
–Det er jo spesielt at man ikke får noen til å stå frem. Det er mye av den samme tematikken som man har hatt i forhold til kristne miljøer tidligere og slik det var i Norge for ikke så mange tiår tilbake. Jeg mener at spørsmål om diskriminering av homofile egentlig er et spørsmål om forholdet mellom kjønn og heteromanssjåvinistisk kulturer
Selv har André stått åpent frem som homofil.
–Det har liksom vært ’in’ å være homofil i enkelte miljøer, smiler han oppgitt,
–men når man er 15 år og helst vil være som alle andre, er det åpenbart ikke like enkelt.
–Deler av de miljøene som gjør det vanskelig å stå frem som homofil må utfordres på sitt syn. Man skal selvfølgelig få ha sine egne meninger, men hvis man ikke konfronteres, vil heller ingenting forandre seg.
Når man ikke får noen gutter fra enkelte innvandrermiljøer til å stå frem som homofil, sier det litt om hvor sterk mannskulturen rundt dem er. Jeg synes det dreier seg om en veldig stor dobbeltmoral, spesielt når noen av dem som fordømmer har sex på si med noen av sitt eget kjønn. Det er ikke nødvendigvis noe som er særsyn ved at man er muslim eller om man er fra noe bestemt land; det handler om hva slags utvikling man har kommet inn i i forhold til menneskerettigheter og når det gjelder synet på kjønn og legning.
– Er det et religionsspørsmål?
Høyrepolitikeren engasjerer seg også i andre problemer knyttet til kultur.
–Jeg tror ikke religion er hovedårsak, det handler mer om kulturbaserterte holdninger og er direkte parallellt til synet på forholdet mellom kjønnene. Unni Wikan har presisert hvordan man skiller mellom ”aktive” og ”passive” menn som har sex med andre menn. Du regnes fortsatt som MANN hvis du er den aktive. Skal man bekjempe dette må man se at spørsmålet er parallellt med hvordan man bekjemper diskriminering av kvinner. Da må man trekke lærdom av det arbeidet man har gjort og overføre disse erfaringene til dette temaet. Mye positivt har skjedd i Norge i løpet av de siste 50 årene når det gjelder synet på både kvinner og homofile. Vi må se på hva som har fungert hos oss og hvordan disse holdingene har blitt bygget opp enten det gjelder lovverk, konfrontasjon eller dialog, og evaluere hva som eventuelt kan brukes for å forbedre ulike kulturer rundt den enkelte homofile.
Han vil også snart ta opp khat-problematikken i interpellasjon på Stortinget.
Han forteller at han og andre representanter fra Høyre har hatt møter med somaliske kvinner som lider under at ektefellene deres tygger det narkotiske middelet khat.
André virker oppgitt igjen. Da han tok opp dette spørsmalet med regjeringen i fjor ble khat nærmest sammenlignet med kaffe. Nå vil han vite hva regjeringen har tenkt å gjøre.
–Det er et problem. Og de kvinnene som har tatt kontakt med meg har vært rimelige desperate, sier han.
– Hva kan gjøres tror du?
–Man må i første omgang bli klar over problemet. Det er viktig å opplyse om skadevirkningene av det, det er tross alt et narkotisk stoff.”
Han legger til:
–Hvis ikke det blir noe debatt om det, blir heller ingenting gjort.
