Den fjerde rapporten fra FNs klimapanel har endelig fått noe av oppmerksomheten temaet fortjener. Ble du lei av all klimastoffet, så får du heller kreve mer kvalitet på det – selve temaet kommer ikke til å forsvinne av seg selv. Vi har nemlig bare fått en forsmak av de endringene som forventes de neste tiårene.
Handlingslammelse?
Norge er blant verstingene på CO2-utslipp per innbygger på verdensbasis. Vi er verdens tredje største eksportør av CO2-utslipp, grunnet oljesektoren. Dette er klart nok. Hva Norge derimot vil gjøre med dette er fremdeles uklart for de fleste.
”Når vi samtidig topper FNs liste over de landene som har høyest levestandard, sier det seg selv at vi har et særlig ansvar” fastslår Atle Sommerfeldt, Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Sommerfeldt beskriver også den globale politiske handlingslammelsen, hva angår klimapolitikk. Klimaendringer er et globalt problem som trenger global handling. Men endringer starter på lokalt nivå. Kirkens Nødhjelp har nylig satt klimaendringer på lista blant sine prioriterte områder. Vi håper andre slike organisasjoner snart skjønner tegningen, og følger etter et slikt godt eksempel.
Det Internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne for eksempel, har lenge vært en pådriver når det gjelder å informere og utrede om klimaendringer – men det har ikke gitt noe utslag i Norge. Som Shoaib Sultan skrev i Utrops spesialutgave om klimaendringer i mai i fjor: ”Duen som lukker øynene når hauken kommer, blir likevel haukemat”, et pakistansk ordtak som beskriver situasjonen utmerket godt.
Millioner av klimaflyktninger
I begynnelsen av mars vil Kirkens Nødhjelp vil offentliggjøre en rapport utarbeidet sammen med søsterorganisasjonen Christian Aid, som viser at økende global oppvarming vil skape ufattelige 820 millioner klimaflyktninger. Allerede nå vet vi at langvarig tørke og andre konsekvenser av klimaendringer bidrar til at mange må forlate sine hjem, bli flyktninger i eget land eller i eksil. Og selv om de industrialisterte landene i overveiende grad er ansvarlige for disse klimaendringene, blir ikke flyktningene bedre mottatt der av den grunn.
Konsekvensene av klimaendringer rammer de fattige i verden mye hardere. Først og fremst fordi det økende skillet mellom fattig og rik på verdensbasis, og det voksende gapet mellom nord og sør gjør det svært vanskelig for de fattigste landene å forberede seg på endringene. Vi vet at katastrofer har varierende konsekvenser, avhengig av beredskapsnivået.
Mer uregelmessig nedbør, flom og tørke blir det både i Europa og i Afrika. Men uansett hvor man befinner seg i verden, og hva man blir nødt til å stikke hodet i, av hav- og flodvann eller ørkensand, gjør man klokt i å gå bort fra strutsesyndromet en gang for alle.
