- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
En av tre kvinnelige renholdere med utenlandsk bakgrunn har angst eller er deprimert, viser en undersøkelse. Hele 33 prosent av kvinnelige renholdsarbeidere med utenlandsk bakgrunn oppgir at de lider av mentale helseproblemer, som kan relateres til angst og depresjoner. Andelen er trolig enda høyere, siden de som ikke behersker norsk har unnlatt å svare på undersøkelsen. Samtidig viser en rapport fra Rådet for psykisk helse at innvandrere har større risiko for å få psykiske lidelser.
Konsekvensen av ignorering av psykiske lidelser har gjort seg synlig ved flere anledninger. Trikke-drapet og trippeldrapet på Kaldbakken i Oslo er to eksempler. Psykiske lidelser er ikke bare resultatet av enkeltindividet, men også kulturens og samfunnet rundt. At diskriminering kan forverre situasjonen er det ingen tvil om. Over dobbelt så mange innvandrere født i lav- og middelinntektsland og som bor i Oslo, har psykiske plager sammenliknet med norskfødte og innvandrere født i høyinntektsland, i følge Folkehelseinstituttet. Psykososiale belastninger i Norge er en viktig faktor. Mangel på lønnet arbeid og dårlig økonomi var det som hadde sterkest negativ sammenheng med både kvinners og menns psykiske helse. Det er ikke overraskende om andelen minoriteter som mottar trygd er større enn resten av befolkningen.
Minoritetsgrupper som utfører fysisk arbeid som får fysiske plager får forsterket de psykiske problemene. Mange tamiler jobbet i fiskeindustrien i Nord-Norge en periode, og flere av dem har flyttet til Oslo. Det er store mørketall om fysiske plager blant minoriteter fordi det ikke er alle som klarer å sette ord på plagene, og få som relaterer plagene til jobben. Mange innvandrere med psykiske problemer kommer ikke lenger enn til fastlegen. Og det er stor variasjon i fastlegenes kunnskap når det gjelder innvandreres psykiske helse, sa professor i transkulturell psykiatri ved Universitetet i Oslo, Edvard Hauff.
Rasisme i helsevesenet har det vært lite snakk om. De få tilfeller som har kommet i media indikerer at problemer kan være stort. Effektene av statlig rasisme i form av asylfengsler og lang botid på asylmottak er undervurdert.
Det mangler en helhetlig helsepolitikk som inkluderer tilpasserede tilbud til etniske minoritetsgrupper. Helseundersøkelsen i transittfasen i dag er begrenset til obligatorisk tuberkuloseundersøkelse og akutt helsehjelp. Her må det åpnes for bedre frivillige undersøkelser og tilbud.
