- Norsk helt seilte med mannskap fra alle folkeslag - 26.07.2018
- Den tyrkiske Nobelprisvinneren besøkte Oslo - 07.06.2017
- En dråpe midnatt – en familiebiografi - 25.04.2017
Latinobluesen er her.
Javier Vargas fra Argentina er bosatt i Spania og spiller blues inspirert av flamenco.
– Da jeg var yngre hørte jeg på B.B: King, Fleetwood Mac og Carlos Santana, sier han på sjarmfylt, lespende engelsk.
Senere skulle han treffe sine forbilder. Carlos Santana traff han tilfeldig på et show og ble overrumplet invitert ut på scenen.
Vargas er stor i Spania og kjent for å kaste seg uredd ut i ulike genre:- Det handler om lidenskap, sier han, enten du spiller flamenco, hip-hop, drum n bass, acid jazz, afro eller latinamerikansk. Ved siden av Vargas sitter Devon Allman, 31 (faren spilte i The Allman brothers band) som sammen kom blant Topp 10 i Spania med låta Dance away the blues, Nick Curras og Kirk Fletcher fra The Fabulous Thunderbirds og representerer bluesens utbredelse fra vest til øst. Jeg har nettopp vært på bluesfestival i Roma og truffet Lonnie Brooks, en av de mange Vargas har spilt inn plate med og ser fram til latinsk lidenskap i møtet med røff sørstadsblues. Men, blues har ikke alltid vært en musikkstil.
Knocking at the backdoor-music
Blues var djevelens musikk, mens gospel var Guds. Blues var mer enn en musikalsk genre, den var en måte å overleve og opponere mot undertrykkelsen de svarte ble utsatt for.
Corey Harris (37) fra Virginia traff B.B. King da han var 13 år: – Men det er vanskelig å se på B.B:King å si der er djevelen, sier han til et publikum som bryter ut i latter.
Ja, det er lattervekkende, men like fullt en opplevelse de svarte musikerne deler og bærer med seg i bagasjen. Tekstene bar på kodede meldinger.
Om slavene sang Im gonna beat my horse var det garantert ikke hesten sin de tenkte på, men mer sannsynlig plantasje-eieren.
Harris deltok i den verdenskjente regissøren Martin Scorseeses PBC serie The Blues om bluesens historie og havnet i Afrika. En annen kjent regissør, Ry Cooder, har i tillegg til den kjente dokumentaren Buena Vista Social Club fra Cuba samarbeidet med Ali Farka Tourè, også kalt Kongen av ørkenblues, og dermed strekker strenginstrumentene njarka og ngoni seg til den danner en fyldig gumbo med den amerikanske deltabluesen.
Corey Harris, med meterlange rastafletter samlet på hodet i en strømpe, demonstrerer slideteknikk.
Lillefingeren er trædd inn i en bottleneck og etter hvert kommer det fram at B.B. King ikke behersket teknikken og derfor utviklet sin helt unike spillestil.
– Bluesfolka har vært rebeller, forteller Eddie The Chief Clearwater. I en tid da de svarte var slaver, kunne musikerne tjene penger, kjøpe bil og reise fritt rundt.
Noen mente tekster om hoodoo, eller voodoo, antydet et maskepi med djevelen, men Clearwater oppklarer dette raskt: – jeg vil ikke forandre noen til frosker, for meg handler det om å vinne i kortspill
Juke Joint
Enhver plantasje hadde sin Juke Joint, et sted der man drakk øl og spilte blues. Selv en vaskehall gjorde nytten, forteller Eddie, født i 1935, som også lyder tilnavnet Chuck Berry fordi han kunne glede publikum med en duck walk. I motsetning til Chuck Berry er Eddie venstrehendt, og da det ikke fantes gitarer for venstrehendte i hans ungdom, spiller karen opp-ned den dag i dag. I tillegg er han kjent for å stille på scenen iført indiansk fjærpryd.
På Notodden har man et Juke Joint-hjørne på biblioteket. En hilsen fra forfatteren Lars Saaby Christensen direkte på murveggen ved inngangen, avslører at dette er biblioteket der alt er mulig. Hemmeligheten er å la et musikkinteressert publikum møte musikere ansikt til ansikt. Under den årlige festivalen stikker publikum innom for å sjekke om det virkelig er sant at en hundrelapp i inngangspenger gir deg mulighet til å høre artistene fortelle sine historier og stille spørsmål, på lik linje med presse og musikere med mørkeblå akkreditering. Og det er sant. I tillegg kan de få hilse på idolet sitt, få autograf og ta et bilde.
Vargas forteller at han er selvvlært på gitar. For å si det med prestesønnen Kirks ord etter to uker med Mary had a little lamb har man ikke annet valg enn å gå ut og ta regi på strengene.
Vargas øvde på Santanas velkjente Samba Pa Ti hver kveld mens han lyttet til vibrasjonene og fant sjøen, vinden, fjellene og lidenskapen.
Du trenger ikke å treffe tonen, men følelsen, oppsummerer den nye generasjonen bluesprinser.
Fakta
Latinoblues:
Javier Vargas Band:
The best of
Lytt til låter på:
www.vargasblues.com
Devon Allmans
Honeytribe:
Torch (utgis aug.)
www.honeytribe.com
Deltablues:
Corey Harris:
Downhome Sophisticate
www.coreyharrismusic.com
www.bluesfest.no
