- Vet storebror best? - 19.03.2007
- Ansikt i fokus: Samad Rah - 22.02.2007
- Få får styre - 16.02.2007
– Tabuprisen vil bety ganske mye for oss, og jeg tror det vil styrke hver enkeltes engasjement i laget til å stå på enda mer. Vi ser på dette som en ære. Mange fra laget har nå merket at de blir lagt merke til, og at den jobben de gjør har stor betydning ikke bare for flerkulturelle nordmenn, men for hele det norske samfunnet. Man får jo ikke større pris enn denne i dette feltet. Vi er både glade, motiverte og mer engasjerte.
Hva er bakgrunnen for at du vil jobbe med psykiske lidelser i sammenheng med innvandrere?
– Som flerkulturell merker man fort at det mangler kunnskap om psykisk helse i flerkulturelle miljøer. Psykiske lidelser er fortsatt tabu i flerkulturelle miljøer, og dårlig kunnskap om dette har ført til at mange flerkulturelle går rundt som tikkende bomber uten at de vet at de er psykisk syke. Mange symptomer eller psykiske lidelser i flerkulturelle miljøer blir ikke sett på som psykiske lidelser som f. eks Angst, depresjon, schizofreni, anfall… osv. En må være psykopat for å bli oppfattet som en med psykiske lidelser. Jeg ble engasjert i denne saken da jeg begynte å fordype meg mer i integrering. Dårlig integrering segregerer deg ikke bare bort samfunnet men påvirker deg også psykisk. Derfor har jeg alltid ment for integrering mot psykiske lidelser. Det er mange psykologer som tror vi flerkulturelle blir psykisk syke p.g.a. det vi har opplevd i hjemmelandet som krig, nød og katastrofer, men de glemmer at problemene oppstår i møte med det nye samfunnet. Vi flykter fra å bli fysisk skadet, men når vi kommer hit blir vi psykisk skadet. Selv om mange flerkulturelle selv har skylda for at de er dårlig integrert, så har både samfunnet og majoriteten like mye skyld. Dette er noen av grunnene til jeg satser veldig mye på denne saken.
– Tror du innvandrerungdommer forholder seg til psykisk helse på en annen måte enn etnisk norske ungdommer?
– Ja, det tror jeg faktisk. Det er veldig mye mindre åpenhet om psykiske lidelser. Ofte når flerkulturelle er psykisk syk, får de ikke lov til å oppsøke hjelp fordi det kan sette familien i dårlig lys. Å være psykisk syk blir sett på som en slags familiesak hvor det er familien som skal ta vare på deg. Men hos etniske nordmenn er det mer åpenhet og lettere å få faglig hjelp. Måten flerkulturelle utvikler psykisk lidelser på skiller også seg ut. De med etnisk norsk bakgrunn utvikler psykiske lidelser oftest pga mobbing, trakassering og stress, men det er langt flere andre ting som får flerkulturelle til å bli psykisk syke. Stor familie som en må ta vare på, ikke bare pappa og mamma men nesten hele slekta må du forholde deg til, krysspress, vi føler ofte at vi må jobbe mer enn de med etnisk norsk bakgrunn for å bli akseptert, diskriminering, oppleve hverdagsrasisme gang på gang, strammere økonomi, dårlig integrering, press fra familie, venner, skole og samfunnet er bare få grunner av mange.
Hva mener du er det viktigste dere har oppnådd i arbeidet med Mental Helse Akershus Flerkulturelt?
– Det viktigste vi har oppnådd er å jobbe aktivt for integrering. Dessuten har vi synliggjort psykiske lidelser og satt fokus på et tema som nesten ikke var diskutert før vi startet. Vi har kommet et stykke, men det er mye som står igjen. Svømmegruppa for kvinner og mer aktivitet for kvinner er noe annet vi har oppnådd. Vi har også fungert som et slags rådgivningsorgan for psykologer, og andre som er engasjert i flerkulturelles psykologi.
Er det stor forskjell på forskjellige innvandrergrupper og hvordan de forholder seg til psykisk helse?
– Ja, det er et skille, men innvandrergrupper fra Midtøsten kan settes i samme båt. I land hvor det har vært fokus på psykiske lidelser så har de naturligvis mer peiling, mens i kulturer hvor de er veldig overtroiske så er det mindre kunnskap. Det blir feil å sammenligne en fra Polen med en fra Pakistan. Kunnskap om dette temaet er større hos en fra Polen enn han fra Pakistan.
