Det pakistanske skjønnhetsidealet er noe helt annet enn det vestlige. Selv om mange pakistanske jenter er inspirert av det vestlige skjønnhetsidealet, forblir det pakistanske skjønnhetsidealet noe for seg selv. I motsetning til å være syltynn og lang som en supermodell, foretrekkes i pakistanske kretser å være ikke for høy og ikke for tynn. Å være for høy blir sett på som lite feminint og du skal helst ha feminine hender og føtter som ikke skal være for store. I mange pakistanske butikker finnes det ikke damesko som er over størrelse 38. Og mange kvinner med store føtter sliter spesielt med å finne pensko i sin størrelse.
Er du for tynn, blir du regnet som syk. Og du får kommentarer som å så tynn du er, og kan det tolkes som kompliment hvis du er fra Norge, men i det pakistanske miljøer blir du syntes synd på. Hvis du derimot er fyldig blir det sett på som velstand og rikdom. Men du må ikke være for fyldig eller feit heller, for da blir du sett på som sykelig også. Drar du til Pakistan kan du se overvektige kvinner som går med hevet hode og er stolte av kroppen sin. De har gjerne formsydde klær på seg, noe vi i Norge ikke hadde turt å gå med hvis vi hadde noen ekstra kilo. Man får hele tiden høre av andre kvinner, når man er i Pakistan, at man må gå i formsydde klær og ikke løse, for det ser ikke pent ut. Det de ikke forstår er at man helst ikke vil gå i trange klær når man føler seg litt tykk i forhold til det vi er vant til i Norge. For tynne jenter i Pakistan vil helst legge på seg litt og gjør mye rart for å oppnå det de mener er den pakistanske idealvekten.
Det blir ikke sett på som pent å være for blek i Norge, men derimot i Pakistan er det slik at jo lysere du er, jo penere er du. Forteller du pakistanere at nordmenn soler seg for å bli brune, tror de at de må være gale. For blant pakistanere er det slik at jo mørkere hud du har jo mindre attraktiv blir du. Man kan se at de pakistanske brudene ofte blir sminket kritthvite for å se mest mulig lyse ut i huden. For oss som er fra Norge ser de ut som et spøkelse, men for de som er fra Pakistan ser hun vakrere ut desto lysere huden hennes er.
I motsetning til det vestlige less is more, gjelder det hos pakistanere more is less tro meg. Man skal bruke sterke og mørke farger for å utheve øynene og leppene. Og etter å ha gjort huden kritthvit må man jo markere kinnene med mørk rouge for ikke å forsvinne helt. Når det gjelder smykker skal de helst være svære og synlige. Jeg husker at jeg pleide å gå med små øredobber og ble hele tiden fortalt av pakistanske kvinner at de var for små og at jeg måtte bruke mye større øreringer. I Pakistan ser kvinner ut som om de skal på fest, selv til hverdags. Spesielt gifte kvinner bærer på gullsmykker hver eneste dag. Særlig er det populært å gå med gullarmbånd, og flere får dem byttet ut årlig mot nye design. Vi pakistanere har ingen fast tradisjon på å gå med gifteringer selv om mange har begynt med det. Men derimot er det tradisjon at gifte kvinner skal gå med gullarmbånd.
Når det gjelder piercing, er det helt vanlig for pakistanske kvinner å ha hull i nesen, hvis vi kan kalle det piercing. Det er like vanlig som å ta hull i ørene. Jeg husker at jeg ville ha ring i nesen, fordi at moren min hadde nesedobb og jeg ønsket også å gjøre det samme, bare det at i stedet for nesedobb brukte jeg nesering. Jeg merket raskt at jeg ble sett rart på av folk. Da de så meg i norske klær med mørk leppestift og nesering trodde de sikkert at jeg var en blitser. Mens i våre kretser ble neseringen min kommentert som positivt, fordi nesten alle pakistanske kvinner har jo piercet nesen. Derimot hadde det ikke vært særlig populært om jeg hadde piercet leppa for eksempel. I Pakistan er det tradisjon at når en kvinne gifter seg har hun et smykke som kalles for nath og er en svær nesering som bare bruder kan bruke på bryllupsdagen. Mange jenter ønsker å bruke dette smykket og tar derfor hull i nesen.
Kvinnene skal helst ha langt og fyldig hår, ofte langt nedover ryggen. Du blir rost i skyene hvis du har silkemykt og langt hår, men hvis du har for kort hår kan du risikere å bli kjeftet på av de eldre gammeldagse damene. Hvis du har klipt deg litt for mye, blir det notert av alle de du møter og ikke med komplimenter men med utsagn som å nei har du klipt deg, du som hadde så langt og pent hår. Krøller blir ikke sett på som så pent, men sort og glatt hår er noe av det vakreste som finnes blant pakistanere.
Mennene skal helst ha bart, for det er tegn på mannlighet, og kort hår, for langt hår regnes som feminint. De som ikke har bart blir sett på som feminine i Pakistan, selv om mange ikke har bart. Men de aller fleste pakistanske mennene har enten bart eller skjegg eller begge deler. Er du høy så må du ikke være så slank, ellers blir det ikke regnet som noe pent. Du skal helst være høy og fyldig for å være en idéel mann i Pakistan. Lave menn blir ikke regnet som så bra i Pakistan, men lave jenter er greit. De høye jentene har ofte komplekser i forhold til høyden, for de vil helst ikke være høyere enn de fleste mennene. Mange unngår å bruke høyhælte sko, for at de ikke skal virke for høye.
I Pakistan blir det regnet som veldig pent hvis du har lyse øyne. Du skiller deg helt klart ut fra mengden blant de med brune eller sorte øyne. Blå øyne blir regnet som veldig vakre øyne. Og store og ikke smale øyne blir sett på som pent, og derfor bruker man sort kajal også på barn for å markere øynene slik at de ser større ut. Ja allerede fra fødselen av starter oppmerksomheten rundt utseendet. Vi pakistanere er opptatt av at hodeformen til spedbarn skal være rett og rund og ikke for lang og skjev bakfra.
Jeg synes at uansett kultur så legges det for mye vekt på det ytre. I Pakistan ser noen som sin plikt å kommentere om andres utseende, kanskje de ikke skjønner at vedkommende faktisk har sett seg i speilet den dagen. I Islam finnes det en bønn som du kan be når du ser deg selv i speilet. I bønnen heter det at Allah har skapt deg vakker, og så ber du om at personligheten din må bli like vakker som kroppen din er. Det er viktig at selvbildet er ok. Vi skal være fornøyd med oss selv uansett hvordan Gud har skapt oss og vi skal ikke si til noen at de er stygge.
